mandag 20. februar 2017

Født med ski på beina

Det er skikkelig deilig påskevær her på fjellet. Det er helt herlig å være ute i finværet og nyte vinterparadiset. I dag har vi vært på skitur. Oss fem. Max i pulken og Mia og Teo på ski. Alle ved godt mot, med humøret på plass. Max sovnet etter to minutter, Teo spant avgårde i full fart og Mia var superflink med tanke på at dette var hennes tredje gang med ski på beina. Vi gikk ca 2 km før vi tok et vaffelstopp. Da kunne barna nesten ikke vente med å komme seg ut i skiløypa igjen!


Hjemover var det omtrent bare nedoverbakker, og 3åringen gledet seg enormt til å sette utfor disse bakkene. Dessverre så bød det på litt flere utfordringer enn hun så for seg, og brått gikk lufta helt ut av ballongen. Da var det fint at lillebror hadde plass i pulken, så på hjemturen satt de begge to godt plassert i den. Den ene med et smil om munn, mens den andre vrælte for full hals. Vi møtte mange foreldre på veien som lo godt og påpekte at de også hadde vært der før. Vi lo med dem. Jeg synes sånne ting er forferdelig morsomt, for når en familie på fem begir seg ut på skitur så må man nesten regne med en tur nedi neiaheia underveis. Humøret til Mia kom seg heldigvis raskt, og da var det plutselig gøy å sitte i pulken nedover alle bakkene :) 


Vi gleder oss til i morgen. Da står slalom på planen, og dere kan tro snuppa vår gleder seg. Endelig en dag med bare bakker. Jeg er spent på hvordan det går, men jeg har troa på at det vil gå fint så lenge vi kommer oss ut døra tidlig. Da skal mamma passe Max så vi kan ha fullt fokus på Mia og Teo. Slalom er jo så gøy, og jeg vet barna vil elske det når de først mestrer det!

Make it simple

For fjerde året på rad har jeg vært så heldig å få delta på et helt spesielt kurs. Et kurs som har forandret mye for meg og gjort mye for min business. Jeg har lært utrolig mye av Jan Ruhe. Hvor enkelt alt kan gjøres blant annet. Dette har jeg videreført til mange av mine kollegaer, og mottoet mitt har med tiden blitt "make it simple". Med en dose humor og en dæsj selvironi, så kan man ha det utrolig gøy mens man bygger opp et solid og stabilt foretak. 


Jan Ruhe startet sin karriere innenfor network marketing som en nyskilt trebarnsmor med stor gjeld. Her kunne hun bygge opp en karriere samtidig som hun var hjemmeværende med barna. Kort fortalt så ble hun den mestselgende forhandleren innenfor network marketing noensinne, med et team som til sammen tjente inn over en halv milliard dollar. Hun har jobbet med legendariske profiler som Jim Rohn og Tony Robbins. En naturlig overgang for Jan ble selvsagt å lære opp andre, og siden har hun blant annet coachet alle toppforhandlerene i Forever Living. I dag er også begge hennes døtre forhandlere for Forever Living, med en hot karriere foran seg. 

Nok en utrolig lærerik helg har jeg lagt bak meg. En helg der man får ta del i galskapen og morroa som Jan Ruhe skaper. Det kan se ut som uskyldig morro, men det er faktisk mye mentalt arbeid som ligger bak. Det skal hjelpe oss til å forberede oss på veien vår videre. Der vi gradvis må utfordre vår komfortsone og utvikle oss personlig. Masse energi, musikk og bevegelser. En emosjonell berg-og-dalbane. En helt spesiell helg!


Jan har blitt en viktig mentor i mitt liv, som jeg alltid gleder meg til å se igjen. Trolig vil jeg ikke se hun igjen på norsk jord, men i skandinaviske eller europeiske sammenhenger vil jeg garantert det. Hun har delt tips på hvordan jeg kan jobbe smart, en del om team og fellesskap, hvor ulike vi kan være og hvordan vi kan løfte fram det beste i hverandre. Man vil alltid møte de som ikke ønsker en stor karriere, de som ikke gjør det som må til eller de som lar frykt og usikkerhet stoppe dem. Dette kan man ikke gjøre så mye med, men man kan være en god læremester for de som virkelig våger og vil lykkes. 

Du kan si hva du vil om network marketing, men bransjen er fremtidsrettet. Det gir deg en fleksibel arbeidsdag, hvor du kan velge om du skal jobbe hjemmefra, ute hos kunder, eller rett og slett ta deg fri for å tilbringe dagen med de som betyr aller mest for deg. Dette gir deg en frihet du aldri ville fått hos en arbeidsgiver, og du er heller ikke avhengig av en. Jeg ville aldri byttet bort den friheten jeg har mot noe, og jeg har bare jobbet med dette i 3 år. Tenk på hvor jeg kan være om 5 år? Eller hvor du kan være om 5 år?


Nå er jeg på Hafjell med familien. Barna har vinterferie og de neste dagene skal tilbringes i dette vinterparadiset. Har jeg ferie? Nei, jeg har valgt en livsstil der ferie faktisk føles overflødig, og det er utrolig godt og befriende :)

torsdag 16. februar 2017

Øyeblikkene vi husker


Det er en helt vanlig Torsdag morgen. Jeg steller yngste sønnen min på badet, og må bruke hele badet for å få det gjort. Han ligger nemlig ikke helt stille lenger. Opp og ned mellom stellebord og gulv, stående stilling, krabbestilling, kaste seg rundt-bevegelser, vrenge seg ut av bleia.. Ja, dere vet, litt som å stappe en blekksprut oppi en liten plastpose. Tipper jeg. I det han prøver å rømme fra badet, mens jeg ordner klut og såpevann, tisser han utover gulvet. Jeg ser på blikket hans at han er i ferd med å tenke "BADE", før jeg klarer å løfte han bort fra situasjonen. Jeg steller han ved badekaret, snur meg for å skylle kluten og så krabber han i vill fart bort til denne lille dammen han har etterlatt seg på badegulvet igjen. Tiss fra topp til tå, og en strålende fornøyd 1åring. Jeg må le - for det er sånne ting jeg vil huske senere. Pysjer som man plutselig finner i do, tiss og tull overalt fordi de er på hele badet på én og samme tid, morsomme påfunn og sprell. Jeg husker ikke mye fra da Teo var på samme alder, men jeg husker disse tingene - og jeg husker så godt at Mia var mye roligere, men til gjengjeld hadde det i munn. Hun pratet flytende fra barnehagestart, da hun var 16 måneder gammel, og det kom så utrolig masse rart ut av munnen hennes. "Oh my god" ble en favoritt fra veldig tidlig alder av, og når en 1-2åring løper rundt og roper slike ord med perfekt uttalelse, da er det umulig og ikke trekke på smilebåndet. Man husker ikke dagene, men øyeblikkene. Dagens morgen er et slikt øyeblikk, for det utviklet seg til å bli et komishow i regi av Max. Den ungen er jo så morsom. Det er dem alle tre. Humor er ikke mangelvare her hjemme heldigvis. 


I likhet med pappa og storebror så er håndball helt fantastisk. Max trenger ingen andre leker. Har han en ball så kan han holde på i evigheter. Ser han noe som har en rund form i det hele tatt, så blir han helt vill. Som på sushirestauranten i Ski her om dagen. De har gresskar stående rundt i restauranten, og 1 åringen vår serverte oss det ene "jeg vil ha den"-ropet etter det andre. Den samme lyden han kommer med når han er tørst. Vi gir han raskt drikke da foråsiresånn. Denne gangen forsto vi fort at det var gresskaret han ønsket, og at han trodde det var en ball, for mellom disse "hylene" så lagde han "åh, en ball"-lyden. Den er litt mer sånn "hm", med forbløffet ansikt, etterfulgt av pesing og armer som strekker seg ut. Klare tegn på at Max har observert en ball i området. Som dere skjønner så er ikke ordene mange enda, men på merkelig vis gjør han seg forstått her hjemme. Uansett, vi måtte løfte dette gresskaret bort og plassere det et helt annet sted i restauranten til slutt. Ute av syne, ute av sinn. Matro! Enda et øyeblikk som vil huskes. 


For ett år siden tok jeg med meg denne vakre lille gutten til Sarpsborg en sen fredag ettermiddag. Han var knappe to uker gammel, men det var et stort event denne helgen og mange av mine kollegaer var samlet. Jeg ville vise fram Max til alle sammen, og ikke minst la amerikanske Jan Ruhe møte han. Jan var helgens stjerne, og er den mest fremgangsrike kvinnen innenfor network marketing noen sinne. Hun bruker en helg i året på å coache oss, og året før så møtte jeg hun i Singapore over en Singapore Sling, der jeg fortalte hun at Max var under planlegging. Timet og tilrettelagt kom han som bestilt, og Jan rakk akkurat å møte han på hennes turné denne helgen i Sarpsborg. Det snødde fryktelig denne helgen i fjor vinter, så helt spontant booket jeg et hotellrom så Max og jeg fikk tilbringe natten der. Denne nyfødte lille skatten har blitt så stor, så full av vilje, omsorg og humor - og nå som nok en helg med Jan Ruhe nærmer seg med stormskritt, så opplever jeg en liten reality check på hvor raskt tiden faktisk går. Dette øyeblikket fra i fjor føles som om det var i går, men i mellomtiden har vi opplevd utallige andre øyeblikk som lagres i hjertet mitt for alltid. Jeg husker ikke dagene. Jeg husker ikke alle menneskene. Men jeg husker øyeblikkene. Samtidig kan jeg gå tilbake på denne bloggen å lese om dagene, opplevelsene, hverdagene - og det gjør jeg også i ny og ned. Aldri uten tårer. Jeg er glad for at jeg har denne dagboken. Alt står ikke her, men når barna har vært små så har jeg tillatt meg å skrive mer om dem. Delt flere glimt fra hverdagen vår. Det er jeg glad for. Samtidig har dere nok lagt merke til at det blir mindre og mindre av det, og det er selvsagt et bevisst valg. De blir eldre. De fortjener et privatliv og de fortjener å ha sin mening. Den respekterer jeg fullt og helt. 

vår første natt på hotell sammen

Så blogg eller ei - skriv ned de små tingene som fremstår som helt ordinære og hverdagslige. Det er magisk å se tilbake på, og det får deg til å huske disse stundene, som ellers bare ville vært fjerne minner fra en helt vanlig hverdag, en helt vanlig lørdag formiddag eller en helt vanlig tur på butikken. Som viste seg å være helt spesielle stunder, fordi du var sammen med barnet ditt, som vokser så alt for fort opp. Et hjelpemiddel for å huske noe mer enn disse helt spesielle øyeblikkene :)

Lag deg en fin dag!

tirsdag 14. februar 2017

That spring feeling

Annenhver Tirsdag har vi et vaskefirma som kommer hit for å fjerne stressmomenter hos mor i huset. Skikkelig hverdagsluksus å komme hjem til helt strøkent hus, der til og med listene skinner i takt med dusjkabinettet. Uansett, det betyr at vi må rømme huset disse dagene. Det planlagte møtet jeg skulle på ble avlyst i siste liten, så derfor har jeg tilbrakt dagen med Max og Nicklas. Den romantiske Valentines-daten ble tatt på Joe and the Juice med Max på fanget, mens vi ventet på at den alt for møkkete bilen vår ble vasket. Når et helt hus blir vasket så innebærer det at vi må slå av noen timer, så vi tittet litt i butikker. Det er vår, vår og atter vår i butikkene nå. Deilige pastellfarger og solbrillefaktor. Altså.. Jeg kjenner sommerfuglene melde seg. Jeg er så innmari klar for bar asfalt, sol som varmer, conversesko og lyse jeans nå!


Jeg kom over et par skatter som jeg måtte ha, selvom de trolig ikke vil bli brukt med det første. En old school jeans som jeg har siklet på lenge, men den har alltid vært utsolgt. Nå ble den min, og den satt som et skudd. I tillegg så har jeg fått en greie for bodyer, og når jeg så disse to bodyene i utrolig delikate sommerfarger, da bare måtte jeg slå til. Jeg skal bo i dem hele det kommende halvåret! Jeg bruker lite smykker og lignende. Eneste som er fast på min kropp er forlovelsesringen og chairmans bonus-ringen min (en diamantring jeg fikk fra min sponsor når jeg kvalifiserte meg til min første chairmans bonus-sjekk), men nå raska jeg jaggu med meg et smykke også. That spring feeling. Jeg har kjent den på kroppen i hele dag. Er det kanskje flere som begynner å føle seg litt våryre?

I skrivende stund sitter jeg i kjellerstua helt for meg selv. Jeg kaller det kjellerstua, selvom den ikke er i en kjeller, men i første etasje i huset vårt. Uansett, her nyter jeg den faste ettermiddagskaffen min mens jeg skriver til dere. Oppe ordner Nicklas barna klare for sengen og steller dem. Han skal snart avgårde for å spille håndball, og slik som kveldene har vært den siste tiden så er det godt å få ladet opp batteriene litt før han drar. Alle tre barna er i en periode der de trenger at vi ligger sammen med dem til de sovner, synger sanger, kiler, bysser, koser og så kommer de selvsagt på absolutt alt de lurer på i hele verden når klokka har passert leggetid. Når man da er alene om legging så kan det ta en stund før det blir voksentid. Jeg legger minstemann. Han sovner fort, og som regel av seg selv. Så bruker jeg omtrent hele den neste timen med Mia i armkroken. Når hun har sovnet går jeg inn til Teo. Han vil at jeg skal kile, og ikke minst bli med på den berømte spørsmålsrunden. Når han har sovnet så våkner som regel Max en eller fire ganger, og da vil han ha kos og byssing. Brått nærmer klokka seg leggetid for meg, og jeg har da to valg; 1) legge meg til planlagt tidspunkt, og våkne opp uthvilt i morgen eller 2) sitte oppe lenger, få litt etterlengtet voksentid, for så å føle meg som en zombie i morgen tidlig. Jeg går som regel for alternativ to, og angrer alltid... 

Så dere, skål a! Kaffen smakte ekstra godt akkurat nå :)

mandag 13. februar 2017

Den herlige balansen

Jeg er i en alder der mange av mine venninner får barn. Noen får tredjemann, noen får andremann og noen har så vidt startet på morsrollen med førstemann. Det vil si at mange av mine venninner er for tiden hjemmeværende mammaer i barselpermisjon. Jeg har ikke vært i barselpermisjon siden våren 2016, men jeg synes det er utrolig koselig å være med på barselkosen. Det synes Max også. Så innimellom har jeg lånt med meg Max og tilbrakt dagene med venninner. Jobb har blitt lagt igjen hjemme, og kjæresten har hatt fridager til å trene og gjøre det han ønsker. En herlig balanse i hverdagslivet. 

Fineste guttaboys; Max og Marius

På fredag tok vi en spontantur til Live som nettopp har født sin tredje gutt. Gleden Max viser når han ser andre på nesten samme størrelse er prisløs. Det er ingen tvil om at han gleder seg til flere slike dager, og fra mars av så vil det selvsagt bli mange dager med "barsel"-kos. Ragnhild og Marius var også med. Å få oppleve denne tiden med sine nærmeste venninner er ordentlig fint, og jeg er glad for at jeg får ta del i den til tross for at min barselpermisjon er vel overstått. 

Vakre lille Ulrik
Marius-kos

Her startet forøvrig uken med et friskt pust. Masse energi, en deilig bein-og brystøkt på Stamina, en rolig gutt som utforsket barnepassen, en knallgod lunsj, godt humør og nå jobb før ettermiddagen sparkes i gang. Perfekt start på uka. På timeplanen for resten av uka står flere møter, trening og ikke minst prøvesmaking av bryllupskake. Jeg er så utrolig fornøyd med både blomsterdekoratøren og bakeriet vi har valgt for den store dagen vår. Det lønner seg å bruke lokale. Flere tusen kroner spart i forhold til hva som var budsjettet. Det kommer alltid godt med når man planlegger bryllup. Ting har en tendens til å koste flesk bare man nevner bryllup ;)

Sola skinner, folkens. SMIL! Vi sees plutselig!