torsdag 26. juli 2018

Når det ikke lenger er morsomt

// bildet lånt fra Google

Det er ingen hemmelighet at mobbing har blitt et stort problem her i landet. Med sosiale medier har problemet økt, og mange unge vet nok ikke hvor grensen går mellom uskyldig moro på andres bekostning og mobbing. I mange tilfeller kan den linjen også være hårfin. Alvoret rundt mobbing må det bli mer fokus på, for mobbing tar liv. Folk må bli fortalt, gjentatte ganger, hva konsekvensene faktisk kan bli hvis man velger å henge ut eller mobbe en annen person på eller utenfor sosiale medier. For den uskyldige moroa kan bli langt mer alvorlig enn hva man først så for seg!

Det som skremmer meg mest i dagens samfunn er hvordan voksne mennesker normaliserer mobbing og på mange måter, indirekte, sier at det er helt ok å mobbe andre. Tråkke på andre. Henge ut andre. Ha det gøy på andres bekostning. Ta Mads Hansen som et eksempel. Moromannen på Instagram. Jeg har mange ganger lest postene hans og sett på story´n hans, mens latteren har runget i rommet og smilet har gått rundt. Samtidig kommer man til et punkt hvor det ikke er morsomt lenger. Den grensen går når han velger å henge ut unge, usikre jenter. Da er det bare trist. Ufint. Langt over streken. Ikke minst skremmende, spesielt når man ser i kommentarfeltene og ser hvor mange som ser opp til han. Postene hans i seg selv er ikke ille, men ved å poste slike bilder og kommentarer så åpner han opp for en heksejakt uten like. For i kommentarfeltene hans finner man så mange som ikke forstår forskjell på uskyldig moro og mobbing. Mennesker som ikke forstår hvor grensen går. Mennesker som tror at det er helt ok å oppføre seg sånn, og fortsetter dermed heksejakten utenfor kommentarfeltet til Mads Hansen. 

Man skal være mot andre som man vil at dem skal være mot seg. Er dette noe som er blitt glemt? Hadde du likt å bli uthengt på en instagramkonto foran 250 000 følgere? Hadde du likt å lese gjennom kommentarene, der en gjeng ukjente mennesker skriver forferdelige ting om deg? Jeg er ganske sikker på at de fleste hadde kjent på en vond klump i magen da. De som blir uthengt er unge, usikre jenter som ikke har gjort noen noe vondt. De har ikke hengt ut andre. De har ikke snakket dritt. De har ikke brukt andre mennesker for å fremme seg selv. De har levd sine liv og vært åpne om det. Selvom ikke alle er enig i deres valg så betyr ikke det at man kan starte en heksejakt av den grunn. Jeg vil jo påstå at det er mye verre å henge ut andre mennesker, tillate mobbing i kommentarfeltene på sin egen profil og ikke minst dra andre mennesker ned for å løfte seg selv. Det er toppen av lavmål. Spesielt når man er en voksen mann og ikke minst et forbilde for så mange mennesker!

Jeg har tre barn, og jeg må innrømme at utviklingen på sosiale medier skremmer meg. Spesielt hvis voksne mennesker, foreldre og forbilder, oppfører seg sånn - og på den måten lærer barna sine at det er akseptabel oppførsel. Da har vi en utvikling her i landet som vil gjøre enorm skade og ta enda flere liv. Det er så ufattelig synd at så mange mennesker ikke forstår alvoret i det!

søndag 22. juli 2018

Et liv fullt av muligheter


"Det er bare de som har vært med fra starten som tjener penger!", sa folk. Vel, folk kan være rimelig uvitende, og jeg føler at mange av mine kollegaer og meg selv har motbevist dette. Ingen av oss har jobbet lenger enn 5 år, men veldig mange av oss lever godt med dette som vår eneste inntektskilde. Ja, vi har faktisk bygget en større karriere enn mange som har jobbet i godt over 10 år lengre enn oss. Hva vi har gjort? Vi bestemte oss for å gjøre det til noe mer enn bare en hobby. Vi har valgt å tilegne oss dyrebar kunnskap om produktene og bransjen slik at vi blir trygge i jobben vi gjør. Det er ingen hemmelighet; kunnskap gir trygghet. Vi har tatt et valg om å lære av de beste, og vi har fulgt de helt basic arbeidsoppgavene som må til for å lykkes i network marketing - og lagt på en liten effektiv twist; sosiale medier. Voilá!

Kan jeg, så kan du. Det er ikke noe hokus pokus det jeg gjør. Jeg er ikke spesielt glad i å prate med mennesker. Jeg er sosial, men samtidig er en del av meg introvert og jeg trives nok aller best i mitt eget selskap. Jeg har tatt noen gode steg utenfor komfortsonen min, og jeg har vunnet enormt på det. Jeg har vokst som person og jeg er stolt av min utvikling på veien. Jeg bestemte meg fra dag én om å være profesjonell. Finne fram businesskvinnen i meg. Hvorfor? For jeg har hele tiden visst at hvis jeg gjør det, så får familien min og jeg det; om det er bedre økonomi, ny bil, eller en reise.. Det er ikke noe "hvis" eller "kanskje" - det er "når". Jeg deltar ikke i et lotteri, slik store deler av befolkningen gjør hver eneste uke, der man satser penger uten å vinne. Dette er utvikling. Dette er virkelighet. Dette er business. Dette er tidenes mulighet!

Network Marketing creates more millionaires than any other industry.

Det eneste man trenger for å lykkes er en plan, være villig til å gjøre visse endringer, ha mål og drømmer og ikke minst en liten gründerspire i magen som får deg til å gjøre selve jobben, i stedet for å grave deg ned i unnskyldninger, jantelov og prokrastinering. Du må også ha troen på at nettopp du kan lykkes - i de fleste tilfeller blir den troen først sterkere etterhvert som du går veien. Den største endringen jeg gjorde var å skru av TV-en på kveldstid. Det er ingen som forventer at du skal flytte fjell, forandre deg som person, miste verdighet eller investere penger. Du skal bare finne fram de positive sidene ved deg selv og bruke de til din fordel - samtidig som du skal gjøre enkle daglige grep, som gjør en stor forskjell for deg og dine på sikt. Høres veldig enkelt ut? Ja, for i bunn og grunn er faktisk dette verdens letteste jobb. De fleste av dere gjør det allerede daglig - uten å tenke på det, og uten å få betalt for det :)

Hvis du er nysgjerrig og kunne tenke deg mer informasjon, kan du kontakte meg på mon_jensen@hotmail.com for en uforpliktende prat. Ser du at dette kan være med på å gjøre din hverdag lettere, både i form av tid og penger, så legg bort tvilen og kom igang. Kan jeg, så kan du. Det er ingen forpliktelser. Det er ingen investeringer. Og du som forhandler har 365 dagers returrett på et eventuelt varelager hvis du skulle erfare at dette ikke er noe for deg. Du står med andre ord helt trygt, og har definitivt alt å vinne.

Hva ønsker du at Forever skal gi deg? 

  • Personlig utvikling og bedre selvtillitt? 
  • En gullkant på tilværelsen eller kanskje til og med en økonomisk frihet? 
  • Mulighet og tid til å gi barna dine ekstra opplevelser mens de enda bor hjemme? 
  • Gi tilbake til venner og familie som har stilt opp for deg? 
  • Bidra og hjelpe andre som ikke har det like bra? 
  • Tillate deg selv å oppfylle flere av dine personlige drømmer? Nytt hus? Tryggere bil? Ferieleilighet i Spania? Hva med en årlig utenlandsreise for deg og din familie? 

Alt dette og mer til kan Forever gi deg, og på under 5 år har det gitt meg mye av det samme. Det kunne jeg også si etter 2 år i denne bransjen. 

Hva venter du på? :)

tirsdag 17. juli 2018

Mammakroppen


Sommerkroppen. Mammakroppen. Det er et vanskelig tema. Et tema som har vært i vinden ved flere anledninger. Et tema mange har veldig sterke meninger om. Et tema der man skal vokte sine ord, for det finnes ingen fasitsvar, men det viktigste av alt er å huske på én ting; man skal ikke prate negativt om andre sine kropper. Der er det utrolig mange som går i fella. Det som kanskje er det aller mest hårreisende er at det er andre mødre som oftest tråkker i den fella. Mødre som burde støttet hverandre, heiet på hverandre og løftet hverandre. Vi bør være på lag. Hvor blir det av girlpower-følelsen, damer? 

Jeg har født tre barn, og jeg er himla stolt over min egen kropp. Ikke på grunn av hvordan den ser ut, men på grunn av hva den har utrettet. Den har skapt og båret fram tre velskapte, fine barn. Det er et mirakel i mine øyne! Alle mødre bør være stolte av sin egen kropp, uansett form og størrelse, for vi har virkelig gjort noe stort - noe ingen menn noen sinne vil kunne skryte av at de har fått til!

Nå er det jo sommer, det er varmt og det er naturlig å vise hud. Mange synes det er ubehaglig å ta på seg bikinien og dra på stranda. Mange velger også å unngå og gjøre nettopp det. Men de som faktisk gjør det - fortjener de å bli møtt med kritikk? Jeg er slank, men jeg er ikke slank fordi jeg sitter i sofaen og spiser sjokolade hver dag. Jeg er slank fordi jeg tar bevisste valg i hverdagen min når det kommer til kosthold og trening. Ja, selvsagt spiller gener en rolle, men det er ikke mange utskeielser som skal til før det legger seg på magen min. Magen min. Usikkerheten min. Der strekkmerkene former seg rundt navlen min. Der den løse huden legger seg i valker når jeg sitter. Magen min, som blir oppblåst hvis jeg spiser én feil ting. Magen min, som reagerer på stress, mat og drikke. Jeg er ikke fornøyd med magen min, men jeg går i bikini for det. Ikke fordi jeg føler meg komfortabel, men fordi at jeg nyter å få sol på kroppen og har tre barn som elsker strandlivet. Så kommer vi til faktapunktet som er viktig å ha i bakhodet; de færreste føler seg vel egentlig komfortabel i bikini, uavhengig av form, fasong og størrelse. Så hvorfor føler noen mødre at de i det hele tatt har lov til å rakke ned på noen andre sin bikinikropp? Skam dere!!

Vi lever i en dobbelmoralsk verden. En verden der overvektige mennesker blir hyllet hvis de publiserer et bilde av seg selv i bikini. En verden der slanke mødre, der mange trener og jobber hardt for å ta vare på sin egen kropp, blir slaktet hvis de publiserer et bilde av seg selv i bikini - på sin egen profil, sin egen blogg eller sin egen snapchatkonto. Jeg har aldri fått noe refs eller kritikk, men jeg har sett så utrolig mange andre få det. Og det gjør meg forbanna! De slanke mødrene har utrettet akkurat det samme som de overvektige mødrene. De har alle gått gravide og født barn. De lever nok også mest sannsynlig med den samme usikkerheten rundt sin egen kropp som mange av de overvektige. Hvis de da publiserer et bilde, som helt sikkert er ut av komfortsonen, på sin egen profil - hvorfor er det noen, da spesielt andre mødre, som tror at de har noen som helst rett til å kommentere den kroppen med negative kommentarer? Hvilken verden lever vi i? Det er slike ting som skaper usikkerhet! 

Da kan kommentarer som "dårlig forbilde" komme. Hvorfor? Fordi denne moren helt åpenbart trener og tar vare på seg selv? Fordi denne moren viser en form for selvtillit? En selvtillit vi kan bare håpe at barna våre tar med seg inn i deres voksenliv, for verden kan være så jævla brutal hvis du ikke har en liten dose selvtillit med deg i ryggsekken. Fordi denne moren viser kropp, som faktisk er og bør være helt naturlig? Hvem er det som egentlig er et dårlig forbilde? I mine øyne så er det du som er et dårlig forbilde, du som tråkker på folk via sosiale medier. For et ræva forbilde du er. Du burde skamme deg. Bildene forsvinner kanskje aldri, men det gjør ikke dine kommentarer heller!

Hvorfor poste det på sosiale medier, spør du? Hvorfor ikke, spør jeg? Så mange mennesker lever av sosiale medier i dag. De tar følgerne med seg gjennom livet sitt. Gode og dårlige dager. Et liv der de leker i snøen godt pakket inn i vinterklær, og et liv der de ligger omtrent nakne på stranden i Spania - i likhet med så mange andre. Sykt varmt å ligge på stranden i Spania med vinterklær på, tenker jeg! Så kan du tenke akkurat hva du vil om det, men du har da ingen rett til å kommentere det eller kommentere vedkommende sin kropp for det? Hvis du ikke har noe pent å si, så la være å si det. Provoserer det deg, så slutt og følge. Enklere blir det ikke!

Jeg snappet for Mammabloggerne en dag mens vi var på ferie i Son. Der er det en gjeng fantastiske følgere, som bare bidrar positivt, men allikevel kjente jeg på en usikkerhet denne dagen. Vi var nede på brygga, noe vi var hver dag. Jeg hadde på meg bikini. Selvsagt hadde jeg det. Det er jo tropevarme ute. På dager der jeg snapper for Mammabloggerne lar jeg følgerne være med meg gjennom dagen min. Jeg tilbrakte 90% av dagen min i bikini. Jeg satt på brygga med Mia og tok et bilde av meg selv. Jeg turte ikke publisere det. Ikke fordi jeg ikke var fornøyd, men fordi jeg så faktisk sabla bra ut på det bildet. Jeg så en sunn kropp som har båret fram tre barn. Jeg turte ikke publisere det. Fordi jeg var redd for negative kommentarer, at noen skulle si at jeg var et dårlig forbilde eller at noen skulle si at jeg bidrar til et negativt kroppspress. Ved å vise fram min naturlige mammakropp, som er langt ifra perfekt, i bikini på brygga med barna mine en varm sommerdag. Jeg satt med en usikkerhet jeg ikke burde kjenne på - og det gjorde meg forbanna. Forbanna over hvordan verden har blitt. Hvordan Jante-Norge lever i beste velgående. Hvordan oppgulp fra bitre kjerringer skaper et større kroppspress enn mammakroppen, med dens alle former og fasonger, gjør. 

Vi skal være stolte av oss selv, damer. Vi skal heie på hverandre, støtte hverandre og løfte hverandre. Fordi vi kan. Vi er frie mennesker som kan ta egne valg. Det er ikke alle steder i verden vi kvinner får lov til det. Skal vi bruke den retten til å tråkke på hverandre - eller løfte hverandre? Jeg slår et slag for #mammakroppen2018, for den bør vi alle være stolte av!

En pause fra ferien

Når skrivelysten kommer krypende er det godt å vite at jeg har dere som leser mine ord. Vi er godt i gang med ferien. Vi har faktisk beveget oss inn i tredje ferieuke nå. Hva med dere? Er dere i feriemodus også?


Jeg har så mange innlegg som har surret rundt oppi hodet mitt disse ukene, men tiden strekker ikke til. Ferie med barn betyr at jeg er mamma 24/7. Selvsagt koser vi oss masse, men jeg er ekstremt avhengig av alenetid, så jeg skal ikke si noe annet enn at jeg føler meg litt...kvalt(?) innimellom. Er det egentlig lov å si det høyt? Jeg velger å tro at mange foreldre kan bli litt overveldet i ferier, men de færreste tør å si det høyt i fare for andre sine meninger. Altså, er det rart man blir slitne da? De fleste av oss legger jo for det første opp feriene på barnas premisser. For det er andre så sklir rutinene ut, og mine barn er veldig avhengig av gode rutiner for å opprettholde et godt humør gjennom dagen. For det tredje så er det lite eller ingen voksentid, spesielt når barna blir litt eldre, og det merkes godt. Vi er ikke supermennesker. Det er lov å bli slitne. Og det blir man kanskje på en litt annen måte enn ellers når man ferierer med barna. 

Vi har hatt en fantastisk uke på hytta i Son. Sol og varme omtrent døgnet rundt, mange timer i havet, kos på brygga, sene kvelder, grillmåltider og utallige is. Ferie og kos, det har virkelig vært en nydelig uke! Vi kom hjem i går kveld, og jeg må si det jeg alltid sier; borte bra, men hjemme best. Det var utrolig godt å legge barna i sine egne senger i går kveld og kjenne på den spesielle roen som kveldene her hjemme gir. Som dere helt sikkert har fått med dere så elsker jeg hverdagen. Når andre begynner i august å telle ned til neste års sommerferie, så fryder jeg meg over at hverdagen er i gang igjen! Når vi kom hjem i går kveld kjente jeg på hverdagsfølelsen. Den gode hverdagsfølelsen. Derfor var det veldig godt å komme hjem. Det er dog et kort opphold, for i dag reiser vi videre til hytta på Sjusjøen. Der venter det fjelluft, Hunderfossen, Lilleputthammer og mer ferie - på barnas premisser. Det skal bli godt med en kontrast til sjø-og badelivet i Son også, så vi gleder oss til noen dager i høyden. Takknemlige er vi for at mammaen til Nicklas har flere hytter vi får lov å låne (nesten) så mye vi vil. Vi er heldige! :)


Fram til avreise har jeg en halv arbeidsdag. Åh, det nytes! God kaffe, mac´n i fanget, alenetid. Jeg koser meg! Resten av gjengen er ute på ærender, og straks skal jeg ta fatt på kaoset nede i gangen. Pakke om og gjøre klart til neste hyttetur. Vi blir seks mennesker i bilen oppover, så det gjelder å pakke smart og nokså lite, slik at alle får plass. Det kan helt sikkert bli en morsom greie å filme på snapchat tenker jeg... Heldigvis er Nicklas god på logistikk ;)

Vi ses igjen. Da tenkte jeg å ta opp temaet "mammakroppen". Dette har jeg hatt et ønske om å prate om lenge, men kviet meg. Nå er det dog på tide at jeg sier min mening rundt saken. Klem til deg, så ses vi snart! xx

onsdag 20. juni 2018

Advarsel: Overtrøtt

God formiddag, kjære dere!


Jeg merker at jeg er i noe underskudd av søvn om dagen. Vår kjære minstemann fant ut, mens tropebølgen herjet, at det var fint å starte dagen i 6-draget. Det forsto jeg. Det var varmt som pokker´n og en omveltning for den lille kroppen. Lite visste jeg at det skulle bli hans nye rutine. Når jeg da lukker mac´n like over midnatt og ikke ligger i sengen før rundt halv ett på natten - ja, da blir det i underkant lite søvn. Jeg går dermed rundt som kronisk overtrøtt, med humoren deretter. Tørt. Sist gang jeg var kronisk overtrøtt var når Nicklas og jeg var nyforelsket. HE HE. 

I dag har jeg brukt formiddagen min til jobb. Det er så mye action i teamet om dagen, og det er så gøy. Det gir energi og overskudd, selv for en noe sliten småbarnsmamma. Tidligere har jeg vist dere bilder av kontoret mitt, men egentlig burde jeg vist dere bilder av badet vårt. Det er trossalt der jeg slår ihjel flest arbeidstimer. Multitasking på høyeste nivå! Jobb hvor som helst, når som helst. Jeg liker det. Det gir så mange muligheter til oss småbarnsforeldre :)

Nå skal jeg kaste meg rundt og reise videre til en helt fersk tvillingmamma. Min kollega, Malin, fikk to tvillingjenter i forrige uke - og jeg gleder meg til å bysse, gi flaske, kose og avlaste. Jeg blir alltid en smule verpesyk når jeg omgåes sånne helt ferske nyfødte, men det ville jeg blitt uansett om jeg hadde hatt 10 barn til. Det er snakk om å bare innfinne seg med at sånn er det, og se sine begrensninger. Jeg nyter mine tre, friske, fine barn ❤ Selvom jeg skal innrømme at jeg var i et lite øyeblikk redd for at Malin hadde smittet meg, men så dukket "tanta" opp i dag, og hele slekta føler seg lettet. Neida, full kontroll altså. Dessuten er barn alltid en gave. 

Jeg skulle egentlig bare titte innom for å ønske dere en god dag, men så ser jeg jo nå at det ble oversharing på alle nivåer. Det får´n si. Godt jobba, Monica. 

Vi snakkes!