søndag 23. april 2017

Livet kom i veien

Hei dere!


Jeg lovte dere oppdateringer fra Dubai, men livet kom dessverre i veien. Jeg har den siste tiden vært plaget av en altoppslukende svimmelhet, som har ført til at jeg har tilbrakt mange timer i sengen med lukkede gardiner. Kroppen har vært helt kraftløs. Jeg har vært kvalm, hatt hodepine, vært lyssky og kjent at alle lyder river i ørene mine. Jeg har vært totalt tappet for energi etter små utflukter eller sosiale øyeblikk. Ekstremt ulikt meg - som fungerer best med mange baller i luften. Først tenkte jeg at det var krystallsyken. Så slo tanken meg at kroppen kanskje ikke har kommet seg helt etter bilulykken, og at dette var en reaksjon. Deretter kjente jeg panikken ta tak i meg - er jeg utbrent? Har det blitt for mange baller å sjonglere det siste året? Men så kom denne helgen, og jeg har straks lagt bak meg to fine dager. Det var nok bare kroppen som sa ifra at jeg trengte å roe ned, sove mer og hente meg inn - og det har jeg planer om å fortsette med. Er det noe jeg har lært, så er det å lytte til kroppen. Ja, noen ganger litt for sent, men helsa er det viktigste vi har, og dagene jeg har lagt bak meg vil jeg helst ikke at skal bli hverdagen min fremover. Jeg er villig til å ta alle hensyn som må tas på veien!

Jeg fikk diagnosen ME på videregående, og hadde aktiv sykmelding i 2 av 3 år. Jeg fikk senere diagnosen fibromyalgi, og var sykmeldt og friskmeldt om hverandre over flere år. Det er utrolig slitsomt å føle seg så avhengig av statlig støtte for å få hverdagen sin til å gå rundt, når man allerede føler seg helt på bånn. Vi er vel flere som kan skrive under på at det ikke akkurat bidrar positivt til formen. De siste årene har jeg hatt veldig mange gode dager - men jeg har også vonde perioder. Perioder der jeg ikke fungerer optimalt. Perioder der jeg har mer enn nok med å være mamma og karre meg gjennom hverdagen. Forskjellen fra da til nå er at jeg ikke lenger er avhengig av sykmelding for å overleve disse periodene økonomisk. Jeg har opparbeidet meg en uavhengig inntekt, og den betyr omtrent alt når kroppen ikke spiller på lag. Jeg opplevde det som en frihetsfølelse når jeg tidligere denne uken var hos legen, helt utafor med gråten i halsen, og slapp å be om sykmelding. For akkurat det spørsmålet skaper mye uro i kroppen min. Det minner meg om tiden da jeg var kronisk usynlig syk, og følte at spørsmålet om sykmelding måtte forsvares og forklares. Jeg får vondt i magen av å tenke tilbake på det!

Når man har gode dager, så glemmer man så utrolig raskt de vonde dagene. De blir som et glemt kapittel. Derimot når de vonde dagene velter over deg, så kommer alle tanker og følelser tilbake igjen - og man får en påminnelse om hva som betyr aller mest; helsen. Vi lever bare én gang, og den viktigste personen i mitt liv er faktisk meg selv. Fungerer ikke jeg, så kan jeg ikke ta meg av menneskene rundt meg slik jeg ønsker. Så note to self; lytt til kroppen, legg deg tidlig, hvil på dagen når behovet dukker opp, spis sunt og godt, gå kveldsturer og nyt livet med menneskene du elsker. Ikke minst; lev i nuet og sett ekstra stor pris på de gode dagene. De er absolutt ikke en selvfølge :)

torsdag 13. april 2017

Dubai // Dag 1

Vi håpet at barna skulle få sove litt ut denne dagen, men guttaboys blomstret til vanlig norsk tid. Bursdagsjenta på naborommet sov enda. Da vi hørte at hun begynte å våkne, fant vi fram flagg, kake, gave og tente lys. Hun ble vekket på senga med bursdagssang, og smilet på Mia´n vår gikk nesten rundt. Dette hadde hun gledet seg til lenge; å få feire bursdagen sin i Dubai :)

Det ble mange sanger denne dagen, på flere ulike språk. Teamkollegaer sang for henne ved frokostbordet, mens noen svenske kollegaer sang for henne ved bassenget. Hun ble flau og gjemte ansiktet sitt hver gang, men innerst inne var det nok ganske gøy. Feiringen fortsatte forøvrig i flere dager, og flere bursdagstralter ventet. Vi tilbrakte denne dagen ved bassenget, etter barnas ønske. Mia, som alltid har vært forsiktig i vann, var plutselig blitt råtøff, og var mer under vann med hodet enn over. Sånn er det når man blir fire år ;)


Ved bassenget kunne vi foreldre slappe overraskende godt av. Vi hadde en egen badevakt som sto rett over barna til enhver tid og passet på dem. Var det en av dem som svelget litt vann og hostet, så var han der tvert for å løfte dem opp. Vi fulgte jo naturligvis med for det, men det var en ekstra betryggelse når to 4åringer og en 8åring herjet i vannet fra morgen til kveld.


Vi kjente alle sammen at forrige dagens reisedøgn og lite søvn preget oss, så etter mange timer ved bassenget, bestemte vi oss for å dra opp i suiten vår for å hvile litt. Barna var slitne, så det ble til at vi bestilte mat opp på rommet, og tok livet med ro. Når barna sov tuslet jeg ned til baren på hotellet og møtte et par kollegaer/venninner for litt late night-snack og en drink, mens Nicklas jobbet oppe på rommet. 

Morgendagen hadde mye gøy i vente for oss, så det ble en forholdsvis tidlig kveld. Vi var nødt til å lade :)

tirsdag 11. april 2017

Dubai // Avreisedagen

Flyet vårt gikk ikke før utpå ettermiddagen, noe som forsåvidt passet oss fint. Da reiser vi avgårde med opplagte barn og slipper å vekke dem midt på svarte natta eller risikere å få kjenne på morgenstresset ved et tidlig fly. Selve flyreisen var vi selvsagt veldig spente på. Jeg har vært på minst to flyreiser i året siden jeg ble mamma, så å reise med små barn er jeg veldig godt vant til, men det er alltid utfordrende å reise med en 1åring. Alderen der de ikke forstår så mye, man ikke kan "snakke til dem", iPad er uinteressant og mannen som sitter på raden bak deg alltid - uten unntak - er hysterisk morsom. Spesielt når han spiser og helst vil sitte i fred. Dere kan kjenne dere igjen? Vi var derfor spente på hvordan denne syv timers flyreisen ville gå med tre relativt små barn.


Å reise på lange flyreiser med barn er alltid slitsomt, uansett hvordan de oppfører seg. Flyreisen nedover gikk utrolig bra, til tross for at alle tre barna var våkne mer eller mindre hele reisen. Vi hadde utrolig god beinplass og Max kunne krabbe, stå og gå foran oss på gulvet. Vi hadde også en egen seng til han, som han sovnet fint i. Nicklas og jeg lente oss godt tilbake i flysetene, smilte til hverandre og tenkte at dette var en lek, mens Mia og Teo slappet av med hver sin film. Etter en halvtime ble det turbulens og vi måtte ta Max opp fra sengen. Da våknet han, og ville ikke sove resten av flyreisen. Han var bare i godt humør, men man slapper ikke av ett sekund når man reiser med en 1åring som trengs å underholdes, så selvom flyreisen gikk veldig fint var det ekstremt godt å lande i Dubai like før midnatt Dubai-tid. 

På flyplassen i Dubai ventet en evig lang passkø. Du er trøtt selv og reiser med tre trøtte, sultne barn. Da får man virkelig testet tålmodigheten sin, men humøret på oss alle fem var overraskende bra til tross. Da vi kom oss gjennom passkontrollen og fikk hentet bagasjen vår ble vi guidet videre gjennom flyplassen av ansatte i Forever Living Products. De fraktet oss videre til The Westin - hotellet vi skulle bo på under oppholdet. Så fort vi ankom hotellet så vi ikke mer til bagasjen vår før den plutselig sto på rommet vårt. Og rommet vårt - det var en helt nydelig suite i 28 etasje. Små og store var i ekstase!


Vi alle dusjet og badet. Jeg føler meg alltid ekstremt møkkete etter en flytur, og da er det ekstra godt med en kjapp dusj før leggetid. Når alle var rene og pene, ble det levert mat opp på rommet vårt. De fine spiser sent sies det - og klokka var over 2 på natten på dette tidspunktet. Barna var høye på livet og uansett ikke klare for å sove, så da var det godt å skåle med litt brus og vann, spise litt pizza og se på den flotte utsikten utover Dubai. Spente på morgendagen og på hva resten av uka ville by på! :)

mandag 10. april 2017

Den magiske reisen


Nå har vi kommet hjem på norsk jord etter åtte fantastiske dager i Dubai. Jeg hadde troen på at jeg skulle rekke å titte innom dere på daglig basis, men så feil kan man ta. Det var hektiske, men utrolige dager. En reise som lagres i minneboken og i hjertet. 

Jeg tenkte jeg fremover kunne ta et tilbakeblikk, dag for dag. På den måten får dere ta litt del i reisen vår, til tross for at det er på etterskudd. Vi har opplevd så masse denne uka, barna har lært så mye nytt, de har blitt kjent med mennesker fra alle verdens land og Teo har blitt helt rå i engelsk. Det er ingen tvil om at man lærer best ved å utføre i praksis, og han kommer tilbake på skolebenken mye tøffere og tryggere. Reiser man på en helt vanlig familieferie så holder man seg mest til seg selv, men når man reiser i regi av forever blir det helt annerledes. Ja, vi hadde så mye tid alene vi ønsket, men rundt oss på hotellene og i gatene er vi omringet av andre forever-forhandlere, og uansett hvordan man vender og vrir på det så er de litt mer imøtekommende enn folk flest, litt mer smilende og litt mer sosiale. Teo kom derfor i snakk med mange nye mennesker i løpet av uka, og fikk seg også en god kompis fra Uganda. 

Etter en lang hjemreise og kun to timer søvn det siste døgnet, føler jeg meg ganske ferdig nå. Resten av familien sover. Krystallsyken har også kicket inn. Lange flyreiser og skyskrapere trigger den. Jeg opplevde det samme i Singapore for to år siden. Jeg har vært overraskende oppegående til tross, men etter at vi landet på norsk jord har det gått helt rundt for meg, så den planlagte kveldsturen får vente og så får jeg heller ta igjen litt søvn. Vi sees i morgen, da med en oppdatering fra dag én i Dubai :)

Håper du har det fint!

fredag 31. mars 2017

Let´s upgrade

For en liten tid tilbake skrev jeg at jeg ikke visste helt hvordan vi kom til å bo i Dubai. Vi skal på bo The Westin, men siden vi tar med barna på reisen, og brått er fem personer, er det litt flere utfordringer som dukker opp i forhold til bosituasjonen. Det er blant annet ikke alle rom det er lov å bo fem personer på. Spørsmålet da var hvordan dette kunne løses, og jeg kjente at jeg stresset litt over situasjonen. På tide å lære, Monica. Alt sånt ordner seg jo alltid!

Denne uken fikk jeg en telefon fra hovedkontoret vårt i USA. La meg si det sånn; vi blir så utrolig godt ivaretatt av Forever Living at man nesten må klype seg i armen. De står virkelig på for oss, både for at vi skal lettest mulig oppnå personlige resultater, men også i forbindelse med disse flotte reisene de sender oss på. De kunne med glede fortelle at de hadde oppgradert oss til en suite og at det nå var god plass til oss fem. Wow - for en service!



Vi lander sent søndag kveld, og da er det bare å komme seg til hotellet for en god natts søvn, før ferien virkelig sparkes i gang. Vi starter med å feire den flotte fine 4 åringen vår på mandag. Mia har gledet seg til bursdag i Dubai i et halvt år nå, og endelig nærmer dagen seg. Vi hadde bursdagsfeiring med venninner forrige helg (det er noe annet enn guttebursdager skal jeg fortelle dere..) og i dag feires hun i barnehagen. På mandag er den store dagen hennes, og når påskeferien er vel overstått venter det familiefeiring. Jepp - her kliner vi til når det er bursdag, og feirer den i flere uker, haha. Gleder meg til jeg blir 30 i hele Juni.... 

Før avreise gjenstår pakking. Jeg er jo en skikkelig siste-liten-person når det kommer til slike ting. Heldigvis er det meldt nærmere 40 grader, så jeg tror vi kan med sikkerhet pakke veldig lett ;) Nå skal jeg slenge meg rundt, få gjort litt husarbeid, tatt meg en dusj, få sendt ut noen presentasjoner til et par fine damer som ønsker å vite mer om jobben min og egentlig trene (ekstremt nødvendig - føler kroppen har forfalt veldig denne måneden). Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Her gjelder det å få gjort så mye som mulig mens sjefen på 1 år sover, for når han er våken så må det meste annet legges bort. Lag deg en fin fredag!