torsdag 14. januar 2010

Morsrollen; en evig kamp?

Klokken nærmer seg over leggetid. Teo er kjempe sliten og gnir seg konstant i øya. Det er tid for å sove nå. Jeg legger han,og hva skjer? Teo står i senga si og hyler. Vil han sove? Nei. Er han trøtt? Ja, kjempe trøtt. Kampen er i gang..

Teo har bleia si full av bæsj. Det omtrent etser på den bløte stumpen hans. Jeg vil skifte bleia hans og ta på ny. Vil Teo det? Nei. Han hyler og vrir seg alle veier. Kampen er i gang..

Vi skal ut på tur. Det er over 10 minus ute. Jeg vil kle på Teo godt med klær slik at han er god og varm og faktisk kan kose seg på turen. Vil Teo ha på klær? Nei. Han vil helst gå naken i 13minus. Kampen er i gang..

Det er tid for tannpuss. Jeg vil selvfølgelig pusse tennene hans, for små barn skal ikke ha masse hull i tennene. Vil Teo pusse tennene sine? Nei. Han vil helst bare sutte vannet av tannbørsten for så og gni den langs gulvet... Kampen er i gang...

MEN..

Så har han endelig sovnet søtt. Han er så vakker der han ligger. Så fredfull. Huden hans er så myk. Jeg kysser på han, lukter på han og stryker på hans myke kinn. Hele meg fylles med en uendelig kjærlighet.

Jeg har endelig klart å skifte bleia hans. Han ser på meg og gliser, for så å løpe ut av badet med verdens søteste bleierumpe. Han er så herlig der han løper/stabber av gårde med de korte bløte beina sine.

Klærne er på og Teo sitter i vogna. Vi triller tur, og han peker på alle biler han ser med et ivrig "se der". Alle mennesker vi møter på roper han "hei" til. Og han koser seg virkelig, der han sitter med roser i kinnene og en liten rød nesetipp. Han ser på meg og smiler. Og hjertet mitt blir varmt, igjen og igjen og igjen.

Tannpussen er ferdig og Teo får lov å "pusse selv". Han ler med den rampete latteren sin, for så å gni tannbørsten sin langs gulvet. Jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å le selv, for han er så spesiell, så morsom, så innmari sta, så snill, så trassig, så omsorgsfull, så rampete, så herlig.

Han er den beste =)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Så fint du skriver...kjenner meg veldig igjen, har en datter på 15mnd ;)
Lykke til videre med morsrollens utfordringer og gleder!

Monica Jensen sa...

takk for det :) og i like måte ;)

cammie sa...

Åh som jeg kjenner meg igjen! Er akkurat sånn det er ;)

Monica Jensen sa...

godt å høre flere har det slik - på godt og vondt :)