mandag 8. februar 2010

Å tøye ut..

I mine yngre dager (nå hørtes det forsåvidt ut som jeg var blitt haug-gammel) danset jo jeg ballett. En del av timene gikk med til uttøying, og jeg ble jo selvsagt derfor rimelig myk til slutt. Etterhvert endte det med at jeg tøyet meg til det maksimale uten problemer, og kjente ikke at det strakk et eneste sted i hele kroppen når jeg tøyde ut. Det var forsåvidt veldig deilig, for da ble uttøyingen avslapping for meg i stedet for paaain som det ofte er i starten!

Nå derimot er jeg stiv som en stokk, og jeg får vondt bare jeg tenker på uttøying. Det prøver jeg å gjøre noe med, så etter hver treningsøkt tøyer jeg ut i 10 minutter. Her en dag lo jeg av meg selv, der jeg satt på gulvet og tøyde ut. Folk som gikk forbi må ha lurt på hva jeg drev med, for det så ikke ut som jeg tøyde i det hele tatt. Men for meg tøyde det nok ved å bare sitte i den stillingen der i det hele tatt! I dag merket jeg heldigvis forbedring, og jeg tror jeg til slutt kan nå målet mitt - ved å bli like myk som Monica på 13 år. Det vil ta tid, men sakte men sikkert skal jeg klare det!

Den siste tiden har jeg satt meg så mange mål når det kommer til min egen kropp at jeg blir svimmel av meg selv. Overfladiske Monica titter frem kjenner jeg, som blir litt for opptatt av sin egen kropp. Hun har ikke vært der, på....noengang. Ja, jeg som de fleste jenter bryr meg om utseende mitt, men jeg har aldri brydd meg nok om kroppen min til å gidde å holde på sånn som jeg gjør nå. Det er gøy da, og så lenge det ikke tar helt overhånd er det jo forsåvidt bare positivt - både for kropp, helse og psyken =)

Nå har jeg nettopp vært å trent i en times tid. 30 minutter kondisjon, 30 minutter styrke og 10 minutter uttøying. Jeg avslutter det hele med frokost - tunfisksalat. Nam! Jeg merker energien kommer krypende, i sneglefart vel og merke. Etter jeg begynte å trene har jeg vært mer sliten enn noengang. Er nok kroppen som reagerer på denne voldsomme aktiviteten - den er jo trossalt ikke vant til det. Men nå, nå kan jeg kjenne et lite snev av energi, så vi får håpe at jeg med tiden vil føle meg mer opplagt og få mer energi - nettopp på grunn av treningen!
Jaja, jeg får hoppe i dusjen. Skal på synstest i Ski. Kanskje jeg ender opp med briller igjen =) Ha en fin dag!!

4 kommentarer:

Karen Marie sa...

Du er flink, hardt å begynne å trene igjen.. Nettopp startet selv, hehe.. med mer eller mindre hell..

Keep up the good work :)

Monica Jensen sa...

Ja,de er virkelig hardt å trene igjen. men for første gang på leenge er jeg lit stolt av meg selv,og det gjør det verdt det :)

håper dette i tillegg hjelper med å styrke det helt ødelagte bekkenet mitt,slik at jeg overlever et nytt svangerskap etterhvert :)

Karen Marie sa...

Ja, da har du jo virkelig en god motivasjon liggende bak også! Da klarer man det meste :)

Monica Jensen sa...

ja,håper det :)

lykke til med treningen, Karen Marie :) Vi får bare holde ut :D