onsdag 17. mars 2010

Ensom kveld

Hittil har jeg egentlig tatt det med ro. Når jeg har merket at tårene har presset på har jeg slått meg litt i ansiktet, tredd på meg steinansiktet og gjort noe fornuftig - som for eksempel å vaske.. I kveld klarte jeg ikke det lenger, og alle tårene jeg har holdt tilbake de siste 2-3 ukene hadde behov for å komme ut.

Velkommen skal du være bihulebetennelse - jeg som endelig var blitt kvitt deg!

De siste timene har bestått av gråting og å synes synd på meg selv. Skikkelig synd på meg selv. Jeg vet at folk har det verre enn meg der ute i den store verden, men det er da vel lov å synes litt synd på meg seg selv for det..? For å gjøre det hele bedre har jeg hørt på kjærlighetssanger og triste sanger som har fått meg til å gråte enda litt mer. Hadde trodd tre timer med snørr og tårer skulle gjøre underverker, men jeg har enda mer der inne som presser på, men som jeg foreløpig ikke vil slippe ut. Det er slitsomt å gråte, og det er vondt. Det er det værste jeg vet.

Eirik og jeg er venner. Vi sees med gjevne mellomrom, og vi sender sms'er med gjevne mellomrom. I kveld fikk jeg en natta-melding fra han. Akkurat da jeg satt her, var klar for å legge meg, og hadde ingen å si natta til. Den kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, men guud, så vondt det gjorde. Jeg vil jo at han skal være her!

Ensomme kvelder med tid til å tenke er ikke bra for meg. Det er da tårene kommer. Det er da jeg skjønner hva som faktisk skjer. Jeg hater ensomme kvelder!

Dere skal slippe å få det røde, hovne ansiktet mitt klistret utover bloggen i kveld. Hadde bare behov for å tømme meg litt igjen.. Jeg glemmer i grunn at jeg deler dette med over 200 mennesker, for jeg føler at jeg skriver dette til/for meg selv. Det er godt å få ned tankene sine.. Da får jeg alle tankene mine ut, uten å måtte dele dem ansikt til ansikt med noen, det er lettere sånn.. God natt, tittere**

8 kommentarer:

Tonje sa...

stor klem til deg, Monica!

Og du, det er lov å gråte!
Tanker som "det er nok andre som har det værre" skal du bare skyve bort, dine egne følelser teller akkurat like mye, og er like viktige å tenke på!

Hilde sa...

Nå er ikke jeg den som kommenterer så alt for mye, men følger nå med på bloggen din av og til.

Men jeg tenkte bare jeg skulle si deg dette Monica; aner du hvor bra du egentlig takler det hele? Du må begynne å se hvor sterk du faktisk er! Du er nettopp havnet i den kjipeste situasjonen som kunne skje deg, og likevel klarer du å bare holde det gående. Du kommer deg opp hver dag, gjør det du skal, er en utrolig god mor for sønnen din, du trener (!) og passer på å ikke spise nugatti. (Nugatti skulle bare mangle i en situasjon som denne). Og du snakker, eller skriver i det minste, om akkurat hvordan du føler det.

Også så sitter du her å beklager deg for at det blir noen klage-innlegg på bloggen. Herlighet jente, du er flink! Du er sterk og du takler dette her så utrolig mye bedre enn andre ville gjort.

Stå på Monica! At dette er noe du helt fint skal klare deg gjennom er ikke tvil om =)

JulieST sa...

Jeg skjønner på en måte hvordan du har det. Typen min reiste i militæret på tirsdag og kom seg ikke unna, så jeg får ikke sett han før om 2 uker og etter det bare helgene. Bare helg i ett år. Det er så leit, at jeg slipper ut alt om kveldene, og morningen også for den slags skyld. Det er godt, men det er også vondt :(
Vet det ikke er helt det samme som deg, er jo verre for deg på en måte, men uansett godt å slippe følelser ut.
Er ett stort savn :(

Monica Jensen sa...

Tonje: Takk for klemmen. Stor klem tilbake :)

Monica Jensen sa...

Hilde: Jeg MÅ jo bare holde det gående, for Teo sin del. Kan ikke bare legge meg ned og bli der da :) Saken hadde nok vært litt anderledes om jeg var helt alene..

Men takk for trøstende ord. Du fikk meg til å føle meg litt sterk nå faktisk, hehe :)

Monica Jensen sa...

Julie: Nei, er jo ikke HELT det samme, men vi begge sitter med samme følelsen - å savne noen.

Tenk at dere er heldige som får se hverandre hver helg. Mange som er i militæret får ikke sett kjæresten sin mer enn noen få ganger i halvåret :)

Anonym sa...

Hei. Jeg vil si til deg at det er viktig at du har disse kveldene hvor du gråter og ikke ser noe ende på det. Hvis man ikke opplever de situasjonene vil man heller ikke kunne føle hva ekte glede er! Det er viktig å ikke stenge alt inni seg, det resulterer bare i at det kommer ut senere, men da gjerne på en værre måte! Det er flott måten du takler det på! Du er sterk, men husk at det også er lov å være svak, det er viktig å bli tatt vare på også!
Lykke til:-)

Siv Helene sa...

Heei :) Kjempe fin blogg du har.. Og for en nydelig liten krabat :)
Jeg vil gjerne følge bloggen din og har sendt deg en blogg invitasjon til min blogg om du ønsker og lese den :)