tirsdag 30. mars 2010

Tøff i trynet!

Jeg er litt tøff i trynet for tiden. Jeg har valgt "å kjøre den stilen", fordi det hjelper meg å holde meg oppe. Det hjelper meg til å se fremover, i stedet for å fokusere på det som gjør meg trist og lei. Jeg har hatt perioder hvor jeg har hatt det tøft tidligere hvor jeg har tredd på meg dette ansiktet. Der hvor jeg later som at det meste preller av, fordi jeg er så sykt tøff. Vel, plutselig ser du deg i speilet og forstår at du er ikke så tøff som du skal ha det til. Du bare faker det, for å slippe å vise folk (og deg selv) din sårbare side!

Sannheten er at jeg er ikke så tøff i trynet som jeg selv skal ha det til. Jeg savner Eirik hver dag. Det går ikke én eneste dag uten at jeg føler meg ensom. Jeg får dårlig samvittighet på mine barnefrie dager fordi jeg ikke er sammen med sønnen min. All mat gjør meg kvalm. Ja.. Så selvom jeg smiler og ler, så vil ikke det si at jeg har det så innmari bra når jeg er hjemme, hjemme alene!

Plutselig er livet mitt snudd på hodet. Virkelig. Jeg er redd! Jeg har et så stort behov for å være sammen med mennesker som får meg til å tenke på noe annet for tiden, som muntrer meg opp,og får meg til å le. Heldigvis har jeg en del av dem rundt meg - men selvfølgelig ikke til enhver tid - og det er da jeg kjenner på alle følelsene, følelsene som jeg prøver å skyve vekk!

Eirik og jeg er gode venner for tiden. Faktisk bedre venner enn hva vi har vært på lenge. Det høres kanskje rart ut, men det gjør det hele nesten verre. Det er lettere å være sur på en person... Nå derimot har jeg ingen grunn i hele verden til å være sur på han, og da merker jeg hvor lei meg jeg er over at han ikke lenger er den personen i livet mitt - nå er han bare en venn, en veldig god venn. Han var her en tur i stad, mens jeg var i Ski. Da jeg kom hjem hadde han skrudd sammen nattbordet mitt. Nattbordet som bare har ligget i pappen i flere uker og sett stygt på meg. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det. Det betydde så utrolig mye for meg. Jeg trengte ikke engang å spørre han...

.....og der kom tårene for fullt. Jeg velger å avslutte nå, for å slippe hovne øyne i morgen. Da kommer de ansatte i barnehagen hvertfall til å synes synd på meg. Hater det! Jeg trengte bare å tømme meg for litt tanker og følelser igjen,og da er jo bloggen en fin ting - som jeg forsåvidt glemmer at alle dere leser fra tid til annen. Skummelt!

God natt!

7 kommentarer:

Tina sa...

Det er vel akkurat derfor du har mange lesere! En av grunnene til at jeg leser bloggen din er at den er så ærlig - både når det går bra og ikke bra.
God natt :) <3

Marianne sa...

Liker bloggen din, den er kjempe fin. Fortsett å skriv akuratt det du føler. Det hjelper så veldig! Men skjønner hva du mener:)
Ha en god dag videre Monica:)

Anonym sa...

syntes du er veldig sterk..
ser meg selv veldig i deg.
har nettopp hatt en periode selv hvor Eiriken min bare dro sin vei siden han fikk nok..
han er hjemme igjen nå, og vi prøver for siste gang.. merker at jeg er livredd for å miste han nå. har ei datter på 20 mnd sammen.
får tårer i øynene når jeg leser bloggen din..syntes det e så bra at du er ærlig og skriver sannheten om hvordan du har det.. veldig bra :)

masse ståpå klemmer:)

Monica Jensen sa...

anonym: Uff,skjønner godt du er litt redd da, ja. Det er skummelt det der. Vi hadde jo en knekk for noen mnd siden også, men da bare over en helg.. Vi prøvde igjen, men det funket ikke.. Håper det fungerer for dere - gå til samlivsterapi før det blir tøft igjen er mitt tips :)

Masse lykke til! Sender deg en stor klem :)

Anonym sa...

Det er viktig å vise følelser! Pass på så du ikke skyver dem for langt vekk.. Da får du de brått tilbake midt i fleisen, når du minst venter det.
Det er naturlig at du er lei det, det er naturlig at folk syntes synn på deg- for det ER synn på deg nå Monica. Det du går gjennom er vanvittig vondt, men det viktige er å kunne se fremover. Kjenne at det er greit at det gjør vondt nå, for du vet at det vil bli bedre med tiden.

Lykke til på ferden, ta deg til til å bearbeide følelsene dine- det kommer du til å være glad for senere. Men oppi alt det vonde, husk: det kommer alltid nye gleder!

Ha en koselig, følelsesrik og våroptimistisk påske!

Anonym sa...

Du er sterk, og du må fortsette å være sterk. Tenk at ting vil bli bra, la tiden lege sårene.
Du kommer til å takle ensomheten og den nye livssituasjonen på en helt annen måte om bare noen måneder! Det handler bare om å vende seg til det.

Vi er mange som følger bloggen din, og som heier på deg! Du er en kul og bra jente, iallfall som jeg husker deg fra videregående:) Fortsett å skriv, det er viktige temaer du tar opp som andre kan ha godt nytte av. Jeg lærer masse om hvordan det er å være mor, jente og alt det der iallfall! :)

Vær sterk, søte deg.

Monica Jensen sa...

Hei anonym. Takk for en kjempe koselig kommentar :) nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvem du er? :) hehe!

Jeg tar en dag av gangen. Noen dager er veldig bra, andre dager er veldig tøffe, men det må jeg jo bare regne med.. Hjelper nok at sommeren nærmer seg, det har i hvertfall jeg trua på :)

stor klem til deg!