søndag 11. april 2010

Dagen derpå på godt og vondt

I går var jeg i Oslo å feiret Sarah. Planen var å ta det med ro, og jeg følte jeg tok det rolig og pent også, helt til det store svarte hullet dukket opp - altså,hukommelsen min har tydeligvis koblet ut i noen timer i går. Når skal man lære? Drikke alkohol og nettopp ha blitt dumpa er ingen bra kombinasjon,for da går gjerne alkoholen litt fortere ned enn hva den gjorde tidligere. Det resulterte derfor i en innmari fyllesyk Monica i dag. Jeg har ropt på helgen opptil flere ganger, og dunka hodet mitt i veggen gjentatte ganger over hvor dum jeg er som aldri lærer!

Heldigvis har jeg en sønn som ikke lar meg ligge i sengen hele dagen. Da jeg skjønte at nå må jeg faktisk opp å underholde han ropte jeg et stille hurra inni meg. Jeg var ikke klar for å bevege meg ut av senga. Jeg var generelt ikke klar for å bevege på meg i det hele tatt. Klokken var altså 15, så det var jo forsåvidt på tide å få noe ut av dagen, selvom det fristet mest å snorke videre i senga og synes synd på meg selv. Jeg er veldig glad nå i ettertid for at jeg ikke hadde noe valg, for Teo hjalp meg til å bli kvitt fyllesyken rimelig fort!
Vi har vært ute på terrassen i hele ettermiddag. Spist mat og kost oss. Teo har bare vært blid og fornøyd, og har styrt og ordnet noe innmari ute på terrassen og på gressplenen. Jeg tror han synes det er deilig at sommeren nærmer seg han også. Før jeg visste ordet av det var formen på topp, og mamma var plutselig klar for å leke! Jeg er så glad for at jeg fikk litt kvalitetstid med han i dag. Det eneste jeg angrer på er at jeg drakk i går,for ellers kunne vi kost oss i hele dag! Den derre angreknappen hadde nok vært fin i flere tilfeller ja!
Nå føler jeg at jeg har festet fra meg for en god stund. Har trossalt drukket mer den siste tiden enn hva jeg har gjort til sammen de siste 2 åra. Men nå har jeg dekket de behovene for en stund kjenner jeg, og jeg ser frem til late alkoholfrie helger fremover... =) Skulle bare ønske jeg hadde en kjæreste å dele kveldene med. Savner Eirik litt ekstra om dagen kjenner jeg. Våren er jo helt fantastisk, jeg skulle ønske vi kunne dele denne tiden og Teo med hverandre. Men men.. Alt skjer vel for en grunn? Har et lite håp om at det en vakker dag ordner seg igjen jeg,da..

Søndagsklem fra frøken pookie!

10 kommentarer:

Renate Aasen sa...

Noen ganger gjør man bare slike ting..det går som regel over i løpet av dagen derpå..hehe.

Ser ut som dagen ellers var fin. Kjempefine bilder, og fin blogg som jeg allerede følger:)

atinybitofheaven sa...

For en nydelig gutt og herlige bikder:)

Kjenner meg GODT igjen.. allikevel lærer man aldri.. thihi.

klemmer

Monica Jensen sa...

Renate: He he, ja, man kan bli litt ivrig når man er utpå. Føler jeg har lært nok for en god stund nå da,heldigvis :)

takk for det :) du har en fin blogg du også :)

Monica Jensen sa...

atinybitofheaven: takk for det :D

klem :)

Tonje sa...

Godt formen kom seg!
Nydelige bilder av Teo, akkurat som det pleier å være! :D

Ha en fin mandag!

Klem

Monica Jensen sa...

takk, Tonje. Ha en fin dag du også :) stor klem

~Kristina~ sa...

De sorte hullene kommer bare av og til, litt "skummelt" men kanskje litt odt av og til,hehe:) Tegn på at man har hatt det gøy?:P

Nydelig sønn du har,følger deg videre:)

Monica Jensen sa...

Kristina: Ja,det er nok et tegn på at man har hatt det gøy - håper jeg :)

koselig at du vil følge meg videre :D

Fru Mæla - Mer enn bare ord - sa...

Så skjønn gutt du har og så fin blogg :)

Monica Jensen sa...

tuusen takk for det :)