lørdag 10. april 2010

Det er for få timer i døgnet..

Jeg merker på kroppen at jeg har begynt å jobbe,og at tempoet er noe hurtigere om dagen for å si det sånn. De første dagene tilbake i arbeidslivet har forsåvidt gått over all forventning, med god tid om morgenen, nye interessante ting å lære seg, komme seg ut, og ikke minst hvor fantastisk det er å se Teo etter hele 9 timer borte fra han. Det er - og kommer nok alltid til å være dagens høydepunkt!

Jeg er så effektiv om dagen at jeg nesten blir litt satt ut av meg selv. I går, før jobb (før klokken 7 faktisk),rakk Teo og jeg å bade i 20 minutter. I tillegg støvsugde jeg hele leiligheten, tok ut av oppvaskmaskinen, redde sengene, stelte oss begge to og serverte frokost. Gosj. Da jeg tittet på klokken,og jeg skjønte at jeg hadde klart alt dette før 7, da skjønte jeg at vi hadde stått opp litt for tidlig. Det er unormalt å ha så god tid om morgenen. Det er faktisk på grensa til galskap!

Nå er våren virkelig kommet, og i går ettermiddag ordnet jeg litt på terrassen mens Teo lekte i hagen. Etterhvert tror jeg det blir fint der. Nå er i hvertfall hagemøblene på plass, og etterhvert skal jeg få kjøpt noen potteplanter og fine lykter. Da blir det nok bra! =) Jeg gleder meg til sommer og sol, og grilling på terrassen med gode venner!

I dag skal vi bort til Veronica og Kris. Da får ungene lekt seg litt i det nydelige været og vi får kost oss i solsteika vi også. Deilig. Denne sola her er veldig etterlengtet! Skulle ønske jeg var en person som ble brun bare jeg sa "sol", men det er altså ikke tilfellet, og jeg får bare begynne å vende meg til at jeg er en person som aldri blir mer enn gyllen.... Gyllen er ikke bra nok,jeg vil bli brun for faen! Ok..

Jeg gikk forresten på en liten smell i går.. Du vet når du er desperat etter en liten fornyelse, desperat etter å "freshe" deg opp litt. Ja, da kan i hvertfall jeg fort glemme å tenke... Så i går farget jeg håret mitt, i en heelt annen farge enn hva jeg egentlig hadde tenkt til,og nå sitter jeg her med satan-svart hår. Det er ikke helt svart,men det er ikke langt ifra. Med tanke på hvor hvit jeg er i ansiktet mitt fra før av kan du jo bare tenke deg hvor fin jeg er nå. Det er ikke ofte jeg gråter over håret mitt altså,men nå kunne jeg fint presset frem en tåre eller ti... Hvor er angreknappen i livet når man trenger den?!

4 kommentarer:

JulieST sa...

Åh, jeg skjønner hva du mener med den angre knappen! Har hatt flere mislykkede forsøk i å farge håret.. Kanskje du kan gå til frisør og ta avfarging? Eller stripe noen varme farger i det? Håper du klarer deg! Og så søt Teo var på bildet! :-D

Monica Jensen sa...

Ja,den angreknappen hadde vært god å ha :) Jeg får nok stripe det ja,for kan ikke ha det så mørkt føler jeg!

ja,veldig nusselig er han,hihi :D

ha en fin lørdagskveld, Julie!! :)

Veronique sa...

Så blid Teo er om morningen ;)

Monica Jensen sa...

ja,hehe..som regel blidere enn mammaen sin ;)