tirsdag 6. april 2010

Liten tid

Jeg kjenner jeg er litt lei meg fordi jeg vet at hverdagen blir mer stressende fremover, og at jeg dermed får mindre tid med Teo. På morgenen går ting rimelig fort unna og vi har ikke mer enn 5-10 minutter hvor vi kan sette oss ned, lese en bok eller bare kose fanget. På ettermiddagen er det matlaging, spising og stelling med en overtrøtt gutt i hus. Da blir det plutselig ikke så mye tid til kos da heller. Den siste tiden har jeg derimot blitt flinkere til å sette av kosetid rett før legging. Lese en bok (eller 10), synge sanger, stryke håret. Da roer han seg ned før sovetid,og han koser seg såpass at det er ingen gråt på tross av at han er kjempe trøtt. Den tiden betyr så mye for meg. Den tiden hvor vi bare kan kose oss.
I dag føler jeg meg faktisk så underernært når det kommer til Teo-tid at jeg vurderer å bære han inn til meg i natt. Da kan jeg høre pusten hans, stryke han på kinnet og bare ligge inntil han. Han er blitt så flink til å sove i sengen sin, så jeg vet innerst inne at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste ved å bære han inn til meg, men jeg vil! I morgen skal pappa hente han i barnehagen,og mamma kommer etterhvert for å legge han. Jeg skal nemlig dra rett til bilverkstedet etter jobb for det trengs en ordentlig service på bilen + EU godkjenning. Det blir dyrt, men flaks for meg at jeg har et pengetre i hagen.... Så i morgen kan det faktisk hende at jeg ikke ser han i det hele tatt, bortsett fra den lille timen på morgenen. Grøss og gru!
Det er uvant å se lillegutt så lite. Den siste tiden har jeg vært mer borte fra han enn noen gang, og samvittigheten min spiser meg opp. Til helgen skal vi kose oss masse. Jeg gleder meg utrolig mye til det. På lørdagskveld skal jeg i bursdag til en venninne, men ellers skal helgen kun brukes på Teo. Det ser jeg fram til =)
Jeg vet ikke om noen bedre enn han! Tårene kan komme bare jeg tenker på han faktisk.. Den kjærligheten man har for barnet sitt er virkelig intens,og ikke minst fantastisk. Jeg elsker å være mammaen til Teo!