onsdag 26. mai 2010

Guttevenner og sladring

Skiområdet er jo ikke verdens største sted. Det er kanskje verdens navle - og ja, det er faktisk på størrelse med en navel også... Så alle kjenner alle, og da er det klart rykter sprer seg som ild i tørt gress.

Jeg har alltid hatt en del guttekompiser. Jeg liker å prate/være med gutter. På veldig mange måter er dem enklere å ha med å gjøre enn jenter. Det er ikke like mye baksnakking og dømming. På det området kan jenter være ganske ille. De er gode venner av deg den ene dagen, mens dagen etter sitter de bak ryggen din og sladrer så det holder. Sånn er jenter. Forferdelig slitsomt! Hvem kan man egentlig stole på? Det er nok ikke mange..

Poenget mitt er at rykter blir man aldri kvitt - og som oftest er det jentene som er flinkest til å spre ryktene, fordi de skravler og de sladrer som ingen andre. Prater en jente med en gutt er det selvfølgelig noe mellom dem. Sånn var det i hvertfall da man var 14, og sånn er det jaggu enda. Jeg var ute en kveld i Ski, og pratet med en gammel kompis av meg. Jeg tror jeg fikk tre spørsmål den kvelden om hva som skjedde mellom oss. Jeg var ikke nær han engang, men når man prater sammen det jo være noe der, eller? Nå må folk roe ned. Hvis det skjer noe mellom meg og alle guttene jeg prater med i ny og ned har jeg jammen meg mye å gjøre - og da har jeg gått glipp av det hele for å si det sånn. To mennesker av motsatt kjønn kan faktisk bare være venner!

Jeg skal ikke juge å si at jeg ikke liker litt sladring jeg også altså. Jeg bare liker det ikke når det handler om meg selv ;)

Ingen kommentarer: