tirsdag 13. juli 2010

Jeg er redd!

Den kjipeste natten i historien å være alenemamma på. Det lyner og tordner verre enn noengang før utenfor. Jeg våknet av at det blinket uten stopp. Jeg ble faktisk oppriktig redd. Da er det ikke mye morro å vite at du bor i en leilighet som er full av vinduer mitt utpå et jorde. Det tok ikke lange tiden før Teo ble plassert i sengen min (sovende, vel uviten om utsidens disco), og tykke tepper ble hengt opp foran soveromsvinduet.

Etter et par minutter tikket det inn en melding fra både Eirik og en til. Begge med meldingen om at det var litt skummelt ute nå og at jeg måtte prøve å sove godt. Fint å vite at folk tenker på meg her uti skogen, og at jeg ikke er den eneste som synes det er litt skummelt ;)

Sove gjør jeg nok ikke med det første. Det er ca 48 varmegrader på soverommet mitt. Jeg tør nemlig ikke å ha vinduet åpent. Blinkingen har roet seg, men nå braker det løs like i nærheten. Skikkelig ukoselig vær! Jeg bestiller gjerne en mann for slike netter som dette her!

Ingen kommentarer: