mandag 19. juli 2010

Oppdragelse

Oppdragelsen har virkelig begynt for fullt. Jeg flyr rundt som en hodeløs høne. Jeg føler meg rådvill. Jeg vil jo gjøre alt rett på riktig måte, men det er neimen ikke lett å vite hvilke kamper man skal velge. Han er i en periode hvor han tester ut grenser, og jeg føler at hvis jeg skal ta alle kampene blir jeg en "nei-mamma", noe jeg ikke ønsker å være.

Jeg velger derfor å fokusere på det jeg mener er viktig. Være snill mot andre, oppføre seg pent ved bordet og lære seg å takke for seg - det er veldig viktig i mine øyne. Selvfølgelig, lista er lang, men i første omgang får jeg konsentrere meg om dette. Mye av det andre må jeg rett og slett prøve å overse, for en stund. Spesielt med tanke på at det er ting han gjør kun for å se min reaksjon, der er det ingen tvil, og da er vel like så greit å ikke gi han noen reaksjon? Hva vet jeg! Som sagt, jeg føler meg rådvill. Jeg har ikke vært med på denne leken før, og jeg har nok av utfordringer foran meg..
Nå har jeg i hvertfall begynt med først to advarsler når han slår (eller lignende), og hører han ikke på meg da blir det time-out på soverommet. Dette fungerer veldig greit, for av og til nå kan jeg spørre han om han vil sitte på rommet sitt og da gir han seg med en gang. Når vi sitter ved matbordet og han begynner å kaste mat rundt å være helt apekatt gir jeg han først to advarsler der også, og så blir maten tatt fra han og måltidet er over. Det er viktig å ikke komme med tomme trusler, for sånt gjennomskuer de små så alt for fort. Når det kommer til det å takke for seg er Teo allerede veldig flink, så akkurat den tingen går som smurt.
Det nye "problemet" som har dukket opp er at han nekter å sitte i bilsetet sitt. Han vil gjerne sitte i bilen, men ikke i setet sitt. Da sier det seg selv at vi ikke kommer spesielt langt.... Der har jeg funnet én måte som fungerer. Noen mener kanskje det er helt feil, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg plasserer han på utsiden av bilen og sier at så lenge han ikke vil sitte i setet sitt får han ikke være med. Deretter setter jeg meg i bilen, lukker døra og starter motoren. Da kommer han fortvilt løpende. Jeg sier; "mamma synes det er koselig om du blir med. Vil du sitte i setet ditt?" Og da er det helt greit å sitte i bilsetet. Brutalt, tenker kanskje noen, men jeg synes det er verre å bruke makt og knekke ungen min ned i bilsetet. Jeg mener også at han vil lære mer av denne metoden, og forhåpentligvis tar det ikke lange tiden før han forstår at det lønner seg å sitte fint i setet sitt med én gang!
Det burde følge med et kurs i oppdragelse med morsrollen. For dette er neimen ikke lett. Godt mulig jeg gjør mye feil, men jeg prøver meg frem, og prøver å finne en metode som fungerer for oss. Det er i hvertfall viktig å sette grenser. Det skaper trygghet!

Mamma elsker deg, Teo! ♥

8 kommentarer:

Silje sa...

Kjenner meg godt igjen i alt du skriver her, med en jente på samme alder... Er jammen ikke lett alltid, å vite hva en skal gjøre i visse situasjoner når de skal tøye grensene til det ytterste... Men det er som du sier, en må velge sin kamp for å ikke bli en nei-mamma.. Ikke alltid like lett å være mamma, men det er jammen meg det mest givende i verden:) Stå på, jeg har virkelig respekt for deg som alenemamma!:)

Monica Jensen sa...

Ja,det er en krevende fulltidsjobb, men det er den morsomste jobben man kan ha :) Så mye glede et lite menneske kan gi, det er helt utrolig :)

Godt å høre at det er flere som ikke alltid synes det er like lett med denne oppdragelsen heller. Det er en liten trøst å høre det for en forvirra mamma :)

*klem*

Tonje sa...

Jeg synes du er kjempe flink, jeg!
Å velge sine kamper er viktig, men også vanskelig.. Jeg prøver å fokusere på de samme tingene med S, og prøver å unngå "tomme trusler" og at nei-mammaen overtar hverdagen.. men det er jammen ikke enkelt når trassen har inntatt hjemmet..

Vi skulle fått en bruksanvisning med dem, ja ;)

Monica Jensen sa...

åå,jeg blir så glad når jeg hører om andre som er i "samme båt". Føler meg nemlig helt håpløs til tider :/

en bruksanvisning hadde jaggu vært god å ha ja ;)

Tonje sa...

Ja, heldigvis er vi flere i samme båt.. føles som en mammatest i blandt, hehe!

S har noen "herlige" reaksjoner om dagen, som i dag tidlig da vi skulle ut:

Jeg : "Nå har du vært flink å tatt på deg skoene, det var kjempe bra!"

S : Mamma, s i "bra jobba til meg"

Jeg : Bra jobba!

S: TUSEN TAKK! :D

Jeg : det er viktig at du er like flink ute, og hører på hva mamma sier når vi skal gå til bussen.

S blir mørkerød, og brøler "du kan ikke bestemme meg!", også er vi i gang med hyl og skrik og det var den turen ;)

Monica Jensen sa...

hahahahah.. :D fy flate,vi er flinke, Tonje! Alt hva vi skal takle?! Og ikke minst; takle på PERFEKT måte! Ikke bare bare :)

Tonje sa...

Ja, jeg synes vi, og alle andre mammaer fortjener en stor klapp på skulderen! hehe :D

Monica Jensen sa...

Absolutt :D