mandag 23. august 2010

Au i kroppen og bitemerker

Det er ikke bare bare å være 23 år og ha et bekken som mest sannsynlig er ødelagt for livet. En kropp kan rett og slett bli ødelagt av et svangerskap. Nå er det riktignok "den tiden i måneden", men jeg synes allikevel ikke jeg fortjener å ha ti kniver stikkende i korsryggen min uten stopp gjennom hele dagen. Den sviende følelsen tar meg rett tilbake til riene jeg hadde rett før jeg forsto at fødselen faktisk var i gang. Au!

I tillegg synes jeg så synd på gutten min. Han har hatt en tøff dag i barnehagen i dag, stakkars. I dag kom han hjem med et blødende kutt mellom tærne og to veldig stygge bitemerker på hver skulder. Det er ikke skjelden den gutten kommer hjem med blårøde bitemerker på både armer og bein. Jeg har spurt de i barnehagen om Teo selv er fæl til å bite andre, men de har aldri sett han bite noen - så hvorfor er det noen som biter ungen min omtrent hver eneste dag?! Ja, jeg er fult klar over at det er snakk om små barn som ikke vet bedre,ofte gjør de det på grunn av at de er frustrert og har mangel på språk, men jeg merker at jeg blir forbanna/lei meg på Teo sine vegne. Det er ikke godt å bli bitt, og når Teo kommer hjem med stygge sår på grunn av at han har blitt bitt så hardt reagerer jeg faktisk! Dette må taes opp. Kanskje de ansatte ikke kan gjøre så mye, men de kan da være litt mer oppmerksomme, eller hva...? =/

Vel, nå sover han søtt for natten, og jeg har inntatt mitt faste sted i sofaen etter kveldens husarbeid med go'musikk på full guffe. Good times! Ha en fin kveld, tittere! =)

9 kommentarer:

Hege sa...

Ja, det er vanskelig det der med biting.. Viktig at dere har åpen samtale om det mellom personalet og deg som foreldre.. Biting er noe vi ansatta også drar oss i håret over. For det skjer på 2 sekunder og det er UMULIG og alltid være der AKKURAT når det skjer..

Men tvi tvi - det går nok over for han/hun som biter. Men det er nok et samtaleemne på personaltmøter og avd.møter i barnehagen deres også, vil jeg tro!!!

Jeg skjønner godt at du uroer deg da, bare føler jeg må snakke litt for barnehagen del også;)

Monica Jensen sa...

Ja,jeg er fult klar over at de ansatte ikke kan få med seg alt :)
Men de nevner aldri noe om dette til meg, så jeg tenker jeg bør gjøre dem oppmerksomme på det! Rart dem ikke sjekker hvorfor han har vondt,for det må dem jo høre,for jeg regner med at han ikke er stille som en mus etter at han blir bitt såpass hardt! :(

Håper det roer seg ned snart. Ikke gøy å støtt og stadig se han med store bitemerker! :S

Hege sa...

Nei, det er dårlig av dem om dem ikke nevner det. En kan alltids glemme å si det en gang om det har gått litt raskt ved henting elr noe, MEN du burde absolutt få til en åpen dialog om det med personalet. Det kan du kreve av dem;)

Monica Jensen sa...

jeg tok det opp med hun som var på jobb når jeg leverte han i dag. Får litt inntrykket av at det går inn det ene øret og ut det andre.. får også ta det opp med ped.leder neste gang jeg ser henne! jeg vil i hvertfall gjøre dem klar over problemet,sånn at de er kan være litt ekstra obs!

Hild Frøya sa...

Det kan være vanskelig det der med biting, men jeg har aldri opplevd problemer med det i barnehagen til mi lille. Men det er viktig at du sier ifra til de ansatte om dette, for da kan de jo være ekstra oppmerksomme på det en stund, og faktisk sette seg ned med de barne som biter å fortelle hvorfor man ikke skal bite. Ingrid hadde jo en skikkelig biteperiode hun. Beit alle. men etter åp ha forklarte henne HVORFOR hun ikke skulle gjøre det, så gikk det etterhvert over.

Hege sa...

Mange barn i lav alder biter fordi det er slik de takler frustrasjon/sinne i en periode. Siden de ikke har så godt velutviklet språk, tyr dem til biting istedenfor. Det er jo veldig forskjellig da. Noen "kosebiter" drithardt og forstår ikke at det er galt, mens andre gjør det i raseri/krangling.

Vi har hatt noe av det i barnehagen, men det kommer og går, heldigvis! Vi hadde tiltak som at det alltid var en voksen i nærheten av barnet som biter, og holder et øye med dem(ikke inne på et annet rom med lukket dør alene med barn etc.).

Man skal selvfølgelig snakke til barnet som biter og fortelle at det er vondt og at man ikke skal gjøre det etc. , men også huske på at det er han/hun som blir bitt som skal ha trøst, slik at ikke biteren får for mye oppmerksomhet på bitingen (da han/hun kanskje ønsker/har erfart og oppnå oppmerksomhet ved bitingen.)

Zuna sa...

Bekkenplager er ikke noe godt. Jeg hadde det samme problemet som deg - hver gang det var den tiden av måneden hadde jeg så vondt at jeg nesten ikke greide å f.eks bøye meg. Det kjentes ut som om man blir knivstukket bak i ryggen ja! Og det er ikke holdbart når man har to små barn... Jeg gikk etterhvert til kiropraktor som kunne fortelle at jeg hadde låsning i bekkenet, det sto faktisk helst skjeivt. Etter noen behandlinger hvor han "knakk" det på plass, ble det mye bedre. Jeg kjenner det murrer i bekkenet av og til fremdeles, men det hindrer ikke bevegelser osv. Bare et lite tips :)Klem fra Zuna

Monica Jensen sa...

Jeg hadde en prat med ped.leder på telefon idag. En kjempeflink dame. Hun sa at de hadde kontroll over hvem som beit,og at de hadde et ekstra godt øye til denne personen. Ofte var denne personen så kjapp at de ikke rakk å stoppe han/henne, men at de prøvde så godt de kunne, og som sagt hadde et ekstra godt øye til han/henne.

Håper lille gutten min ikke kommer hjem med flere bitemerker nå. Får så vondt av han :(

Monica Jensen sa...

Hei Zuna :) Takk for tipset! :) Jeg var hos kiropraktor i fjor med det og knakk det opp over flere timer. Merket dessverre ingen forbedring :( Kanskje jeg bør ta meg en tur til... klem :)