mandag 16. august 2010

Dyrebar alenetid

Det siste halve året har jeg blitt vant til å sitte en del alene på kveldstid. Til tider har det vært fryktelig trist, for jeg har følt meg ensom og alene, og tårene har fort presset på. Med tiden har jeg derimot blitt vant til det, og har faktisk begynt å sette pris på denne alenetiden. Litt tid til å gjøre det jeg vil - sove, skravle i telefon, høre på musikk, glo i veggen. Ja, slappe av rett og slett. Det trenger man etter at det har gått i hundreogfireogførti de siste 14 timene..
Den siste tiden har det derimot ikke blitt så mye alenetid. Jeg har vært supersosial og har enten hatt med Teo bort på kveldstid (i helger og ferien) eller hatt besøk selv. Nå merker jeg at kroppen verker etter litt tid for meg selv. Plutselig har det gått opp for meg hvor dyrebar den alenetiden er, og hvor mye jeg setter pris på den!
Men for all del dere - tiden med venner og familie setter jeg høyere enn alenetiden min. Men å være sosial og måtte gi av seg selv hver eneste kveld er nok slitsomt for de fleste. Så akkurat nå savner jeg sårt litt Monica-tid. Vel, det får bli i morgen. I kveld kommer nemlig en kompis på filmkveld. Det blir veldig hyggelig det også, da! =)
(PS: De fine bildene er hentet fra google!)

Ingen kommentarer: