tirsdag 31. august 2010

La oss klikke litt!

Det merkes at det bor en Skorpion her i huset, for å si det sånn, som igjen er sønn av en Tvilling. Her går det høylytt for seg, og av og til har vi begge lyst til å rive av oss håret, legge oss ned på gulvet og sparke og slå - forskjellen er at det kun er den ene av oss som gjør det, spesielt det sistnevnte.

Jeg ville at vi skulle kose oss litt ekstra i dag. Litt fordi mamma har vært en syk kjip mamma de siste dagene, og litt fordi jeg skal ut å reise i morgen og vi ikke sees på noen dager. Jeg ville derfor lage det jeg trodde var Teo sin favorittmat - torsk og poteter. Jeg for min del synes torsk er noe av det kjedeligste som finnes, men tidligere har det gått ned på høykant hos luringen, derfor falt jeg på det valget i dag. Sunt er det jo og..

Jeg begynte å lage maten, men da hadde allerede Teo fått øye på yoghurten som sto i kjøleskapet. Hey, la oss klikke litt - han var sulten og lei, og hadde ca null tålmodighet, så da var det ikke snakk om å gjøre noe annet enn å hyle, skrike, dra mamma i buksebeinet og lage de kjente "eeeeeehhhh,eeeehhhh" - lydene. Altså, de lydene får ryggmargen min til å krølle seg. Jeg fant ut at hvis maten noen gang skulle bli ferdig uten at jeg slo stekepanna i hodet på meg selv (hodet som jeg forøvrig har nok vondt i fra før av) trengte vi begge en time-out. Så etter 1, 2 og 3 advarsler ble lillemann plassert på rommet sitt, og mor fikk bruke 2 minutter til å roe seg ned og tenke at han var i barnehagen og storkoste seg og lekte med alle barna......

Sånn, der var middagen ferdig. Nei, i dag var ikke torsk en favoritt. Jeg prøvde med ketchup. Alle unger spiser alt så lenge det er ketchup på. Nei, tydeligvis ikke? Potetene fikk vi lurt ned til slutt, og deretter var vi over på den evige hylingen og slenge seg fram og tilbake i stolen sin. Den koselige middagen som jeg hadde gledet meg til at vi skulle ha ble ikke helt etter planen - som vanlig.

Nå har han fått yoghurt. Roen har senket seg, og vi smiler. Tror egentlig Teo ler av meg å tenker "HAHA, jeg er sjefen i det huset her!" Hva gjør man ikke for litt husfred....?

Etter kveldsbadet er det muffinsbaking på planen. Jeg håper i det minste det blir hakket mer koselig enn middagen...

8 kommentarer:

Hild Frøya sa...

hehe.. Kjenner altforgodt til den der. Heldigvis har Ingrid rukket å bli litt over tre år, og trassalderen har vart en stund. Så hun er i mange situasjoner veldig klar over hvor mamma setter grenser.

Cecilie sa...

ÅNEIII, IKKE "eehhhhh ehhhhhhh" lydene, det krøller seg bare av tanken, uff! Haha....

Monica Jensen sa...

Hild Frøya: Dere er snart ferdig med trassen dere da - det høres fantastisk ut det :D

Js,grenser er viktig. Jeg er veldig bestemt på hvor grensene går, men det er litt lettere å sluntre unna når man selv er syk og bare vil ha FRED :D

Monica Jensen sa...

JA, JEG VEIT!!! "eeeehhhh eeeeehhhh" lydene er de værste lydene som finnes.. Verre enn isopor på tavla...

Marte sa...

Sånn er det med den trassen... Det blir bedre!

Her har vi trommestikkebein og hyling, samt masing om yoghurt, foran nesten hver eneste middag. Hurra for rask mat :)

Monica Jensen sa...

haha,ja,rask mat er et must med små barn i hus har jeg funnet ut :)

Maja Langehaug sa...

Åå..du får meg til å le monica..og jeg kjenner det så godt igjen på kroppen, også det fornøyde smilet når han fikk yogurten..må jo si det er herlig og se dem så fornøyde,samtidig som det er irrterede for du ser de stor koser seg med at de "vant"..hehe..men fortsatt hærlig..det er da jeg gir en stoor kos til henne..selv om det ikke skal gjøres..:p

Monica Jensen sa...

haha,jeg også koser han da - klarer ikke la være,for han er jo så god :D

de er små og utspekulerte, men helt herlige :D