tirsdag 9. november 2010

Foreldresamtale og andre viktige samtaler

I dag var det tid for den første foreldresamtalen i barnehagen. Av en eller annen grunn grudde jeg meg litt. Jeg har jo aldri vært på foreldresamtale før, bortsett fra da jeg selv var personen som ble snakket om - jeg grudde meg minst like mye da ;)
Vel, det gikk jo over all forventning. Ped.lederen hadde bare positive ting å si om han. Det er ingen tvil om at han storkoser seg i barnehagen, og det gjør meg så glad! Det var derimot én liten ting hun nevnte som er negativt, og det er biting. Teo har vært "offer" for biting en god stund, og nå har han selv begynt å bite. Jeg var redd han kom til å begynne med det. Forhåpentligvis er ikke dette noe som kommer til å vare veldig lenge, da de kan se godt på han at han selv vet at det er galt å bite. Han får nemlig "skyldig-blikket" så fort han biter noen, og er kjapp med å kose og blåse på etterpå. Vel, får håpe bite-perioden snart er over! Bortsett fra det var han en sosial, omtenksom og god liten gutt - noe jeg allerede visste fra før av. Det varmer uansett mammahjertet å høre det fra noen andre, fra noen som tilbringer nesten mer tid enn meg selv med han =)

Ellers så går jo dagan da...

- Mamma, mamma, mamma!
- Ja, Teo?
- Mamma, mamma, mamma!
- Ja, Teo, hva er det for noe?
- Mamma, mamma, mamma!

Vi sliter altså litt med å komme frem til poenget i samtalene våres om dagen! ;)
Den siste tiden har han vært flink gutt å sovet i sin egen seng. Etter at han sluttet med smokk har han sovet bedre på natten og dermed sovet i sin egen seng natten igjennom. I natt derimot våknet han da jeg absolutt måtte susse han god natt før jeg skulle legge meg. Det er en tvangstanke jeg har; jeg klarer ikke sovne uten at jeg har susset han god natt og sagt at jeg elsker han. Vel, da var det over i min seng etterhvert.. Jeg lukket øynene, og da jeg forsiktig åpnet dem etter en stund lå lillemann med ansiktet sitt helt inntil mitt. Hvis noen andre hadde ligget så tett inntil meg hadde jeg nok nesten følt litt halv-panikk. I need my space. Men når det var han sine øyne jeg tittet inn i var det jo bare kjempekoselig.

- Mamma, mamma, mamma!
- Ja, Teo?
- Mamma, mamma, mamma, natta mamma!
- Natta, Teo, sove godt!
- Mamma, mamma, natta! Natta!

Så sovnet vi da. Det ble derimot ikke en god natt søvn på meg, for luringen har ett mål når han ligger i senga mi,og det er at mamma skal ligge som en krøll nederst i senga. Så ja, sånn våknet jeg opp i dag også, med nakken i en grusom stilling og kroppen min halvveis hengende ut av senga. Deilig. Den som derimot lå på tvers av senga og hadde goood plass, det var Teo; han på 14kg og 85cm lang! Hva gjør man ikke for unga? ;)
Vel, nå skal huset vaskes og så har jeg visse ting som må fikses. Hiv og hoii!

Ha en fin dag =)

2 kommentarer:

Véronique sa...

Så bra at du har fått masse positive tilbakemeldinger fra barnehagen :)

Monica Jensen sa...

jaa :D *stolt*