onsdag 29. desember 2010

Mye forandrer seg, men samtidig ikke ;)

For ett år siden skrev jeg et innlegg her på bloggen min. Mye har skjedd det siste året, men akkurat dette innlegget kunne jeg faktisk skrevet igjen den dag i dag(med et par små endringer)! Det går hele tiden i bølgedaler, så man vet aldri hvordan dagen i dag blir - om den blir en utfordring eller en dans på roser, men det er helt greit det =)

"Klokken nærmer seg over leggetid. Teo er kjempesliten og gnir seg konstant i øya. Det er tid for å sove nå. Jeg legger han,og hva skjer? Teo står i senga si og hyler. Vil han sove? Nei. Er han trøtt? Ja, kjempetrøtt. Kampen er i gang..

Teo har bleia si full av bæsj. Det omtrent etser på den bløte stumpen hans. Jeg vil skifte bleia hans og ta på ny. Vil Teo det? Nei. Han hyler og vrir seg alle veier. Kampen er i gang..

Vi skal ut på tur. Det er over 10 minus ute. Jeg vil kle på Teo godt med klær slik at han er god og varm og faktisk kan kose seg på turen. Vil Teo ha på klær? Nei. Han vil helst gå naken i 13minus. Kampen er i gang..

Det er tid for tannpuss. Jeg vil selvfølgelig pusse tennene hans, for små barn skal ikke ha masse hull i tennene. Vil Teo pusse tennene sine? Nei. Han vil helst bare sutte vannet av tannbørsten for så og gni den langs gulvet... Kampen er i gang...

MEN..

Så har han endelig sovnet søtt. Han er så vakker der han ligger. Så fredfull. Huden hans er så myk. Jeg kysser på han, lukter på han og stryker på hans myke kinn. Hele meg fylles med en uendelig kjærlighet.

Jeg har endelig klart å skifte bleia hans. Han ser på meg og gliser, for så å løpe ut av badet med verdens søteste bleierumpe. Han er så herlig der han løper av gårde med de korte bløte beina sine.

Klærne er på og Teo sitter i vogna. Vi triller tur, og han peker på alle biler han ser med et ivrig "se der". Alle mennesker vi møter på roper han "hei" til. Han koser seg virkelig, der han sitter med roser i kinnene og en liten rød nesetipp. Han ser på meg og smiler. Hjertet mitt blir varmt, igjen og igjen og igjen.

Tannpussen er ferdig og Teo får lov å "pusse selv". Han ler med den rampete latteren sin, for så å gni tannbørsten sin langs gulvet. Jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å le selv, for han er så spesiell, så morsom, så innmari sta, så snill, så trassig, så omsorgsfull, så rampete, så herlig.

Han er den beste ♥"
Mens vi prøver å lære barna våre alt som omhandler livet, lærer barna våre oss hva livet virkelig handler om! ♥

5 kommentarer:

Jill sa...

Ja det er ikke noe særlig når det står på som værst! Tusen takk for det, i like så:) Skal følge deg jeg:)

AleneFar sa...

Er jammen en fin liten fyr han Teo altså, det er jo det som gjør det litt moro å ha barn og.. livet er ikke dagene som går, men de dagene man husker :)

Camilla sa...

Jøss, er det ett helt år siden du skrev det allerede??
Det er så fint skrevet! Da har jeg i såfall fulgt bloggen din i 1 år allerede! Kjenner meg mye igjen i det du skriver med Emma Alexandra også! De er jo så gode i bunn og grunn, selvom de noen ganger er tvert imot <3 ha en fin kveld!

mammaKine sa...

For et herlig skrevet innlegg. Sånn tror jeg alle vi mamser føler det! Godt nyttår.
Klem fra Kine :-)

Monica Jensen sa...

Alenefar: Han er den beste :D

Camilla: Hihi,så koselig at du har fulgt bloggen min såpass lenge :) Det gjør meg glad!

Kine: Godt nytt år til deg og dine også <3

Stor klem til alle tre**