torsdag 29. april 2010

Distré?

Du vet sånne blå lekre poser som man får ”utdelt” på legekontorer, helsestasjoner, i barnehager, osv. Ja, sånne har dem i barnehagen til Teo også, selvfølgelig. Jeg går med converse sko, og nekter selvsagt å ta av og på meg skoene hver morgen (da må jeg jo trossalt bøye meg), så jeg er flittig bruker av disse blå posene. Jeg har faktisk blitt så glad i dem at jeg tar meg selv i å spankulere ut døra med dem på meg. En dag la jeg faktisk ikke merke til det før jeg hadde kommet helt til jobb. Vel, jeg blir i hvertfall ikke våt på beina… De burde hatt sånne poser i alle mulige farger, så kunne jeg variert litt. Knall blå passer liksom ikke til alle mine antrekk!

Jeg hadde faktisk store planer om å ta bilde av disse blå posene da jeg var halvveis til bilen min i dag tidlig, men da hadde jeg lagt igjen mobilen i bilen, og jeg følte det ble for dumt å gå med disse blå posene på meg 20 meter til og faktisk være fult klar over at jeg gikk med dem på meg. Så kule er dem ikke! Jeg prøvde derfor å google det i stedet, men det var ikke mye som kom opp da jeg googlet ”blå poser til å ha på skoa” gitt. Hva heter disse blå posene? Helseposer? Posesko? Blåposesko?

Ellers skal jeg på shopping i dag. Og jeg skal ikke kjøpe blå poser – det kjøper man ikke, det stjeler man! Jeg skal møte kusina mi, Pernille, og vi skal spise kinesisk, handle litt til Teo og litt til oss selv, og så skal hun farge håret mitt. Jeg gleder meg =) Må benytte mine barnefrie dager til å være litt sosial, og ikke minst til å få svidd av noen kroner. Med tanke på at jeg ikke har nok å bruke pengene mine på… Jeg er så glad for at jeg har reparasjoner på bilen for over 10 000kr! Lommerusk! Flink bil!

Jaja, tittere, nå er det snart helg. Gleder vi oss? Ja, det gjør vi! =) Ha det fint!

Multimedia message

Verdens beste :)

onsdag 28. april 2010

Nå koser jeg meg =)

Vi har forsovet(!) oss

Vi har gjort det jeg ikke trodde var mulig med Teo i hus – nemlig å forsove oss. Da jeg våknet nærmere halv 8 og jeg ikke hørte en lyd fra Teo ble jeg først litt forskrekket og så på kanten til redd, før jeg hørte snorkingen hans fra naborommet. Han er for øvrig bare herlig når han snorker, og dem er det ikke mange av.. Jeg hoppet i dusjen, og i det jeg var ferdig påkledd våknet Teo. Dette var en av få dager hvor han ble møtt av mammas store smil. Vanligvis er det en stum og grinete mor som plukker han opp fra senga i 5-halv 6 tiden. Så på tross av at vi forsov oss var dette den koseligste morgenen på lang lang tid. Ren skjær luksus vil jeg kalle det. Sånn burde det være hver helg =)

Grunnen til at han sov såpass lenge har den enkle forklaringen: nattevåk! I natt våknet Teo, blid som en sol, og klar for å starte dagen. Jeg plukket han opp, og var skråsikker på at klokken nærmet seg 6. Jeg gikk halvtrøtt rundt i leiligheten med en overivrig og glad Teo ved min side. Etter et kvarter(!) tittet jeg på klokka. Kvart over 3. Ikke rart han var glad, han trodde jo at han hadde lurt mammaen sin, noe han for øvrig nesten klarte! Da bar det fort tilbake i senga igjen, og heldigvis sovnet han fort, uten kamp. Kvart over 3 er litt vel tidlig å starte dagen spør du meg, selv for oss!

I dag skal vi til mormor og bestefar Jan på middag. Halleluja. Med tanke på at jeg er en selskapssyk person uten like passer det meg ypperlig. Jeg trives rett og slett ikke i mitt eget selskap over lengre tid. Da tenker jeg for mye, og rett og slett bryter meg selv ned littegrann. Jeg liker å ha latter og prat rundt meg, og av og til en armkrok. Det er aldri å forakte. Jeg er et kosemenneske, og uten kos kan jeg likeså greit grave meg ned. Jeg er rett og slett avhengig av nærhet. Heldigvis har jeg en sønn som gir meg støtt og stadig en klem eller et vått kyss på kinnet. Sånn sett er jeg heldig =) Etter hvert dukker det nok opp et mannebein også får jeg håpe, ikke at det er noe jeg stresser med foreløpig. Jeg har overhodet ikke dårlig tid. Det som skjer, det skjer =)

tirsdag 27. april 2010

Jentekveld =)


Nå får jeg straks besøk av en venninne. Vi skal spise indisk mat og koose oss. Ha en fin tirsdagskveld, tittere =)

LOL?

HE HE, for en tid tilbake forvillet foreldrene mine seg inn på facebook. Hva de gjør der spør jeg meg av og til om. Mamma har for eksempel opptil flere ganger postet et innlegg hun mente å publisere på wallen til en eller annen i statusen sin. Uff, det er jo trossalt ikke lett. Da hun forsto at man kunne tagge henne i bilder ble hun rimelig skeptisk. Plutselig hadde hun null kontroll over hvilke bilder som kunne bli lagt ut av henne. HE HE. Dette har jeg store planer om å utnytte en vakker dag ;)

Pappa derimot øver seg på å bli hipp. Jeg fikk en melding fra han nå. Hva betyr LOL? HE HE. Det jeg derimot stiller spørsmålstegn ved er at hans venner på 50+ i det hele tatt bruker uttryket LOL! For det er vel fra dem han har fått det fra...?

Eldre mennesker og dagens teknologi hører kanskje ikke alltid sammen. Neida, nå var jeg slem. Mamma og pappa er jo trossalt ikke mer enn halvveis til hundre! Jeg er glad i dere, husk det! Det minner meg forresten om da farmor hadde oppdaget at e-mail eksisterte. Hun mottok en velkomstmail og ringte straks opp til kusina mi for å høre om hva dette var for noe. Kusina mi ba hun videresende mailen til henne. Tre dager senere mottok hun mailen, i posten... =)

Det kuleste stedet på jord..

Vi bor på det kuleste stedet på jord, hvertfall for Teo. Vår nærmeste nabo er nemlig et stort jorde, og hva kjører på et jorde? Jo, nemlig en traktor! Hadde det vært opp til Teo hadde han løpt etter traktoren, evt blitt kjørt på av den, men mor tok sine forhåndsregler og låste Teo fast på terrassen. Han var derimot en ivrig tilskuer derfra =)
Det var en stor opplevelse for en veldig bilinteressert gutt på 1,5 år. Han tittet med store øyne og ropte ut det ene gledeshylet etter det andre! Selvmordsfuglene var selsagt også til stede. Noe annet hadde jo vært rart. De fløy selvsagt foran traktoren når den kjørte i håp om å bli pannekakeflate. Hvis de absolutt vil dø, hvorfor ikke bare plutselig droppe å fly når de er 20 meter over bakken?!
Da traktoren var ferdig med å kjøre kjedet plutselig Teo seg. Da var det kamera han ville ha. Det er ikke et leketøy, noe Teo til stadighet tydeligvis glemmer. Vel, han blir like sinna hver gang.
Da må mor underholde med det som er morsomst her i verden - nemlig å ta bilder av oss. SMIL! =) For en fotogen gjeng sier nå jeg bare!

Om alt og ingenting

Selvmordsfugler: Hvorfor i all verden er det så mange fugler som hater livet sitt om dagen? Hver gang jeg kjører bil er det alltid en liten spirrevipp som styrter mot panseret mitt. Som regel klarer jeg å svinge utenom, men her om dagen var det faktisk en som fikk ønsket sitt oppfylt – om å avslutte livet sitt på denne brutale måten. Fuglen tenkte tydeligvis ikke på meg og hva slags følelse jeg satt igjen med etterpå, og ikke minst panseret mitt – æsj!


Telehiv: Eller som jeg liker å kalle det: Hopp på veien! På vinteren blir det enorme hopp i veien, og første gang du møter på disse hoppene spretter du bortover veien og håper at bilen ikke skal knekke i to. Du lærer fort for å si det sånn.. Men når våren dukker opp og det blir varmere i luften forsvinner hoppene og blir til små dumper. Hvorfor det? Fint for meg og ikke minst for bilen min, men hvorfor skjer det? Dagens spørsmål…
Radio: Det finnes vanvittig mange sanger i denne verden. Mange fine/bra sanger. Så hvorfor spiller P4 de samme tre sangene om igjen og om igjen? De kunne i det minste satt på en cd som inneholdt 20 sanger, så hadde det blitt litt variasjon!
Reklame: Sukk sier jeg med oppgitt ansikt. Mer har jeg ikke å si når det kommer til dette. Elendig er det, uansett om det er på TV eller radio. Finn på noe morsomt å plage oss med i det minste!

Lotto: Jeg vinner ikke denne uka heller. Kan ha noe med at jeg ikke har tippet, fordi jeg FORTSATT venter på Visa kortet mitt som jeg mistet for 2 uker siden. Er ganske sikker på at jeg ikke vinner neste uke heller, men for all del – det er penger verdt å kaste ut av vinduet. Hva hvis…

mandag 26. april 2010

Gratulerer med dagen ;)

Min veldig gode venninne, Sarah, har bursdag i dag. Jeg dedikerer et eget innlegg til henne, for hun er virkelig en god venninne. Vi har vært i samme venninne gjeng i veldig mange år, og selv med perioder med lite kontakt er ting akkurat som før når vi møtes igjen =)

Sarah har stilt opp 100% etter jeg ble alene - med en skulder å gråte på, en mengde latterkramper, gode samtaler og soveplass. Jeg er så utrolig takknemlig for det. Sarah har gjort livet mitt så mye bedre den siste tiden, og kommer alltid med gode oppløftende ord =)

Det går rett nedover...

Jeg ser jo her at besøkstallet faller som bare rakkern. Grunnen er jo enkel den; jeg er en elendig blogger for tiden! Helt seriøst sitter jeg å vrir hjernen min hver kveld for å gjøre livet mitt litt mer interessant enn det det er slik at dere skal ha noe å lese om. Sannheten er at livet mitt er ikke så spennende for dere der ute. Tro det eller ei, men det er ikke alt jeg kan dele med dere. Jeg skulle ønske jeg kunne åpne meg selv som en åpen bok, men sånn fungerer det faktisk ikke. Noen hemmeligheter må jeg bare klare å ha for meg selv også, rett og slett, enda så kjedelig det faktisk kan være =)

Livet mitt består av Teo, jobbing, middagslaging, husarbeid og avslapning. Mellom disse tingene får jeg tid til å være sammen med familie, venner og bli bedre kjent med ”nye” ansikter. Og når jeg har fått gjort alt dette, ja, da sover jeg!

Jeg har barnefri fra torsdag til søndag. Det kan fort hende at jeg får tid til å gjøre noe annet enn det vanlige da. Jeg må jo ha noe å fylle alenetiden min med. Så stay tuned… På lørdag skal i hvertfall stefaren min, Jan, feire sine 40 år med fest og moro! Jippi, en liten unnskyldning til å kjøpe meg noen nye klær kanskje? Men først skal nye sko-og vårklær prioriteres for Teo! Jeg hater egentlig å shoppe, men nå om dagen ser jeg så mye fint, så nå gleder jeg meg faktisk litt – helt til jeg kommer til butikkene tenker jeg, og alt det fine har forsvunnet. Sånn er det alltid!

Jaja, ikke glem meg helt da, folkens. Forresten; hyggelig om du legger igjen en kommentar. De eneste kommentarene jeg får om dagen er fra ”anonym” med linker til pornosider. Fun!

søndag 25. april 2010

Guttemagnet

Teo er faktisk en guttemagnet uten like. Dette har min kjære søster på 16 år bestemt seg for å utnytte til det fulleste. Og hvor er det ikke mange gutter i hunk17års-alderen? Jo, på fotballcup! Vi har vært å sett på lillebroren våres spille fotballkamp,og Teo var over alle hauger, med tante hakk i hel. Om guttemagneten ikke leder til så mye mer enn en liten samtale med diverse karer rundt omkring, er det i hvertfall bedre enn ikke noe ;)

Etter vi hadde sett på fotballkampen dro Teo og jeg videre for å møte pappa. Vi spiste på indisk restaurant. Eller, pappa og jeg spiste, Teo bare vrei seg i stolen og nektet å spise maten sin. Det resulterte i et voldsomt klikkanfall, og vipst havnet all maten hans på gulvet. Jeg satt der å tenkte på to ting: 1. Enda godt vi er de eneste i restauranten. 2. Jeg er glad det ikke er meg som skal rydde opp!

Nå er vi hjemme igjen, og Teo dusjer seg selv/resten av badet, mens jeg blogger litt. Ellers må jeg medele at jeg er faktisk rimelig opplagt i dag. Jeg brukte lørdagskvelden min til noe så spennende som å sove, og var i seng før 20. Kjedelig var det, men sykt deilig. Nå føler jeg meg klar for en ny uke på jobb =)

Oi, nå var det ikke gøy å dusje mer. Gud, den gutten der har virkelig en kraftig stemme. Jaja, jeg får løpe før verden går under innpå badet der.. Ha en fin søndagskveld! =)

lørdag 24. april 2010

Et lite problem..

Når man er singel møter man på en rekke utfordringer. En rekke utfordringer som bare tilfeldigvis "fikset seg selv" før! Nå derimot er det ingenting som fikser seg selv, så jeg må ta utfordringene som dukker opp på strak arm. Jeg føler at jeg har taklet mange av dem bra, selvom hyllene fortsatt ikke er hengt opp på veggene og det står opptil flere uåpnede glass i kjøleskapet...... Nå derimot har jeg møtt på den største utfordringen; nemlig å skifte dekk! Seriøst. Jeg gidder ikke å prøve engang! Jeg er like sterk som en reke, så at jeg skal klare å jekke opp bilen, få løs skruene (som til og med Eirik sleit med innimellom) OG skru de fast hardt nok igjen er det liten sannsynlighet for! Jeg søker derfor en kompis som har lite å finne på om dagen/som synes det er rasende festlig å skifte dekk, eller eventuelt et verksted (?) som gjør det grisebillig. Ja, jeg er faktisk villig til å betale for det!

Ellers har bilen min funnet ut at den skal bli syk nå.. av alle tidspunkter. Jeg må jo ut med en del tusen før EU kontrollen i juni, og her om dagen fant den ut at det skulle være "abs fault" også, og i tillegg skrangler den verre enn en gammal lada.. Jeg har et lite håp om at det bare skal fikse seg selv. Kryss fingrene med meg!

Ellers i dag har vi ingen bestemte planer. Det er visstnok "Barnas dag" på Siggerud, så godt mulig vi tar oss en tur dit. I kveld skal jeg tidlig i seng. Jeg er så sliten. Har sovet 6 timer på over 2 døgn. Ja, da blir man sliten da! Lure Monica! =)

fredag 23. april 2010

Morgenfugl og god helg

Gjett når jeg var på jobb i dag?! Litt over 7. Det hadde jeg aldri trodd med tanke på at jeg var i seng nærmere halv 3. Der kan jeg ikke skylde på Teo, jeg kan faktisk ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg utnyttet denne ukens barnefrie kveld og kom meg ut av leiligheten. Nei, det var ingen alkohol inn i bildet, det er jo trossalt torsdag. Hadde en hyggelig og avslappende torsdagskveld med en god venn!

I dag har jeg helt i meg enorme mengder kaffe. Vi snakker dobbel latte ganger 10. Våkner man egentlig av kaffe? Ja, kroppen blir kanskje hakket mer ivrig, men man har jo akkurat den samme trøtte følelsen i øya.. Eller?

I dag er det fredag. Det har dere sikkert fått med dere. Fredager er en dag de fleste legger merke til, tenker over og nyter. Teo og jeg skal til Ski å besøke Christer og Emilie i dag. Christer har datteren sin , Emilie, samme helger som jeg har Teo, så da fant vi ut at vi kunne finne på noe sammen. Koselig det!

Resten av helgen har vi ingen store planer, foreløpig. Annet enn at vi skal KOSE oss! God helg =)

torsdag 22. april 2010

Meg og mine komplimenter...

På jobben arbeider jeg tett med en veldig hyggelig dame som heter Line. Det er hun jeg skal ta over for, så det er hun som lærer meg opp. Hun er 38 år, altså yngre enn de fleste på jobben. Jeg fortalte om folk jeg vet hvem er fra Siggerud, i og med at hun er oppvokst på Siggerud. Og det er da jeg slenger ut av meg tidenes kompliment…

Meg: Ja, han heter *navnet*, og er ganske gammel. Hvertfall 30.

Deretter snur jeg meg og forsvinner ut av kontoret, før jeg plutselig titter inn igjen og smiler mens jeg sier ”sorry….”!

”Pass deg!” hører jeg fra Line. HE HE.

Jeg ser jo egentlig ikke på 38 som så veldig gammelt. Gammel er du ikke før du passerer 40 – trossalt ;) Men jeg skulle jo egentlig bare påpeke at denne karen var eldre enn meg, og at sannsynligheten for at hun visste hvem han var var dermed litt større. Heldigvis tok hun, som de fleste andre, det med et smil. Vi fikk oss en god latter begge to i hvertfall =)

Latskap og hengerumpe

Til informasjon har jeg enda ikke surret meg til å begynne med 30 days shred. FY! Sommeren nærmer seg med stormskritt og rumpa mi henger nedpå legga. Nå må jeg få fart på sakene. Problemet er bare det at jeg er så vanvittig sliten når Teo er lagt for kvelden. Da har jo trossalt dagen min vart i godt over 13 timer uten ”stopp”. Jeg vet at man får energi av å trene, men hva hvis jeg dør av utmattelse før jeg er halvveis?! Da er det jo for så vidt ett fett med den ekstra energien..

Jeg savner tiden da jeg likte å trene og gledet meg til det. På slutten hadde resultatene dukket opp også. Dette jævla bruddet har ødelagt alt! Ja, og jeg skylder faktisk på det med god grunn føler jeg. Det er ikke enkelt å få tid og ork til å gjøre alt man ønsker når verden faller sammen rundt deg.. Det er ikke så enkelt som at ”nå er det slutt, du flytter ut, jeg blir boende, ferdig!”. Det er økonomi, samvær og andre fordelinger inn i bildet, og ting-tar-tid! Pluss at man er jo lei seg attpåtil..

I kveld har jeg "barnefri", og jeg skal vurdere sterkt å bevege meg ut i sola og gå en tur. Må tvinge mamma og Elsa the Dog med på tur. Elsa er lite samarbeidsvillig for tiden, og har blitt like lat som meg. Den eneste hunden i historien som ikke liker å gå tur! Men jeg skal overtale dem, og lokke med hundekjeks og det som er.. I kveld skal jeg prøve å unngå og komme med dårlige unnskyldninger for å bli i senga med dataen i fanget. Rumpa mi blir ikke stram av det!

Ut på tur – drit sur =)

onsdag 21. april 2010

De fineste guttene

SUKK**

Det savner jeg

Jeg merker at jeg begynner å bli underernært når det kommer til kos og omtanke. Jeg savner en armkrok på kveldstid. En å si natta til. En som virkelig er glad i meg på den helt spesielle måten! Ja, singellivet er ikke noe for meg, føler jeg. Jeg er og blir en kjærestejente!
Nå om dagen er jeg fryktelig sliten. Etter en natt med en febersyk gutt som er mye våken er jeg ekstra sliten. Da hadde det vært godt å hatt en armkrok på kveldstid. Når store deler av dagen går ut på å dulle med en liten guttebass, hadde det vært deilig å blitt litt dullet med selv. Alle trenger det innimellom. Føle at de blir tatt litt vare på. Det savner jeg.
Nå skal jeg kose meg med en kopp te før jeg skal krype til sengs. Jeg håper på en bedre natt i natt. Litt nattevåk må jeg alltid regne med, sånn er det bare, men det får jo være grenser da ;) Det er ikke slitsomt bare for meg, men også for den lille luringen min som støtt og stadig ynker seg på grunn av disse tennene. Håper snart alle tennene er på plass slik at vi slipper dette styret!
Good night, sleep tight, don't let the bedbugs bite! =)

Hvem er sjefen?

Teo har jo alltid vært en bestemt liten gutt. Det har han arvet fra....pappaen sin *kremt*. Nå som flere og flere ord dukker opp viser han hvor bestemt han faktisk er med ord. Han tror virkelig at han er sjefen i huset!

Meg: Teo,nå skal vi kle på oss.
Teo: Nei, nei, nei, mamma!!
Meg: Det er ikke du som er sjefen her!
Teo: Joooo *morskt ansikt*

Hmmmm... Jeg som virkelig trodde jeg hadde vist han hvem som var sjefen. Vel.. Dette er vel ikke første gangen han kommer til å prøve seg, for å si det sånn. Jeg har mange år i vente med en liten gutt som kommer til å gjøre alt han kan for å ha kontrollen. Hoho. Jeg får meg en utfordring med andre ord ;)

Feber og hjemmedag

Oi, det er ikke gøy å ringe til den nye jobben å si at man må bli hjemme på grunn av syk unge. Heldigvis er de veldig forståelsesfulle. Sånt skjer, og det er ikke stort man kan gjøre med det!

I natt har Teo holdt det gående en hel del. Jeg føler han har våknet hver halvtime. Plutselig la jeg merke til at han var fryktelig varm. Jeg tok tempen, og han hadde feber. Resten av natten besto av mye sutring og en urolig gutt. Nå i dag er han feberfri, men jeg merker at han ikke er helt pigg. Jeg tror det er ene hjørnetanna som bryter igjennom. Jeg kjenner i hvertfall en veldig spiss "kant" på tannkjøttet. Vi får håpe den bryter gjennom i løpet av dagen!

Tidligere når han har fått tenner har det vært et sant lite helvete, for å si det sånn. Da har det vært null søvn. Så dette er jo absolutt en forbedring. Vi fikk i hvertfall sovet i noen timer, selvom det var usammenhengende. Sånn er det med små barn. Jeg trøster meg med at det går over, etterhvert.... =)

Nå er det frokosttid. Ha en fin dag, tittere!

tirsdag 20. april 2010

For få timer..

Det er for få timer i døgnet. Kvelden kommer, og da først har jeg tid til å sette meg ned med bloggen, men da er jeg for trøtt til å tenke ut noe å blogge om. Livet er hardt dere ;)

Jeg føler det blir veldig lite interessant for dere å lese om hverdagen min, da den består stort sett av det samme hver dag. Jeg kan ramse opp i det vide og det breie hva jeg lærer på jobben, hva Teo og jeg finner på, hva vi har til middag og hva jeg gjør av husarbeid - men det blir rett og slett for kjedelig! Jeg ser at jeg forteller dere i opptil flere innlegg hva jeg har gjort av husarbeid. HE HE. Gammel vane det der. I to år har jeg gått hjemme. Hverdagen min har bestått av Teo og husarbeid. Hver dag Eirik har kommet hjem fra jobb har jeg kastet meg over han og fortalt han om alt jeg har gjort og fått en "så flink du har vært"-kommentar tilbake igjen. Jeg har selvfølgelig svart med: "jeg vet", og smilt fra øre til øre. Nå er det ingen jeg kan skryte av meg selv til føler jeg, så derfor må jeg få lov til å bruke bloggen til det innimellom - samme hvor uinteressant det enn måtte være! Jeg har trossalt mine behov, dere! ;)

Riktig nok står ikke husarbeid på topplisten over dagens gjøremål lengre. Det er en utrolig befrielse. Jeg har vært sykelig opptatt av husarbeid helt siden jeg ble gravid med Teo. Nå som jeg er tilbake i jobb har jeg forstått at det faktisk må vente litt, for det er andre ting som kommer først - tid med Teo, mat, søvn, osv. Det er utrolig deilig, virkelig!

Jaja, dette ble et innlegg uten særlig innhold. Klokken har bikket 23, og jeg skammer meg over at jeg ikke har lagt meg. Jeg sa i dag tidlig at jeg skulle være i seng innen 21. Hvor blir det av viljestyrken når kvelden kommer?! Hvorfor blir jeg sittende opp så alt for sent? Æsj! I morgen skal jeg legge meg klokka 20! Sov godt, tittere. Vi blogges =)

Teo-prat ;)

Jeg vet jeg har sagt dette mange ganger før, men Teo er virkelig i en herlig alder. Det tyder på at alle aldere har sin sjarm. Nå om dagen er han så morsom. Jeg ler av og med han hele tiden. Han er, som han alltid har vært, en liten luring. Han gjør seg til og lager grimaser hele tiden. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på til enhver tid for å tvinne mammaen sin rundt lillefingeren. Han er utspekulert til tusen, og han har humor herfra og til månen. Det er ingen tvil om at det er en liten skuespiller i magen hans, for å si det sånn.
Nå om dagen lærer han stadig nye ord. Han hermer etter ting jeg sier, og overrasker meg støtt og stadig med at han forstår så vanvittig mye mer enn hva jeg tror. Det er så gøy. Han imponerer meg hver dag. Jeg er så stolt av han.
Teo er en ordentlig gutte-gutt, og elsker selvsagt biler. Ja, han elsker alt med hjul. Ser han en lastebil, tog/trikk eller buss tar han helt av. "åååååhhhhh" roper han, mens han omtrent hopper av glede. Han ser på kjøretøyet med store øyer, og titter opp på meg med like store øyne. Han tar etter sin far for å si det sånn, til Eirik's store glede. Det er rart hvordan gutter og jenter kan være så vanvittig ulike i en så ung alder. Det fascinerer meg!
Det er morsomt å være mammaen til Teo. Veldig slitsomt til tider, men også så innmari gøy. Han utfordrer meg og tøyer grensene mine. Han får meg til å bli stolt av meg selv, som takler denne rollen, for det er absolutt ikke bare bare. Jeg tror og håper jeg gjør en god jobb. Han smiler og virker lykkelig i hvertfall, så noe riktig må jeg/vi gjøre. Han gjør meg så glad =)

mandag 19. april 2010

Sånne derre jenteproblemer

Dette er et innlegg som hvertfall ikke interesserer gutter,så styr unna! Kan fort hende det ikke interesserer noen andre enn meg selv når jeg tenker meg om, men shit au..

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har slitt en del med bekkenet mitt helt fra jeg ble gravid med Teo. Nå sliter jeg fortsatt en del med det, men kun når jeg har mensen eller eggløsning. Heldigvis har kroppen min funnet ut at jeg skal ha eggløsning rett etter mensen, for så og få mensen 2 uker etter der igjen. Hurra for en 3 ukers syklus. Kroppen min har lagd en avtale som jeg ikke er enig i bak min rygg. Det vil da si at jeg har 1,5 uke i mnd hvor jeg ikke har vondt. Argh. Neste kjæresten min skal være kiropraktor/fysioterapeut/naprapat/søkkrik/tannlege!

Og så over til noe annet. Motivasjonen min når det kom til trening dukket så vidt opp i stad. Teo og jeg dro på senteret for å prøve bikini. Jeg skulle prøve, og Teo skulle kjede seg på utsiden av prøverommet. Jeg brukte 5minutter, så han rakk ikke å kjede seg så mye. Jeg derimot fikk understreket nok engang at denne kroppen trenger en heftig stram opp. For det første; aldri prøv bikini når du nettopp har spist. Jeg grøsset i hvertfall en halvtime etter det synet der. Nei, jenter, la oss ikke være kritiske til kroppene våres. I dag hater jeg min! Neste kjæresten min skal også være plastisk kirurg.... Neida...

Bikiniprøvingen har hvertfall fått meg til å forstå at jeg må begynne å trene 30 days shred. Jeg begynner i kveld, og jeg gruer meg! Ugg. Skal ta før-bilde i dag, og så får vi se om det kommer et etter-bilde om en måneds tid ;) Egentlig har jeg mest lyst til å spise sjokolade til jeg blir feit som en julegris, men nei, det får bli i et annet liv!

Jo, og når jeg først driver å skryter av meg selv her..... Jeg er så effektiv at jeg nesten klapper meg selv på skulderen, ok, ikke nesten, jeg klapper faktisk meg selv på skulderen - støtt og stadig! Da vi kom hjem fra jobb, barnehage, bikinishopping og middagsspising vasket jeg hele leiligheten. Og dette gjorde jeg mens Teo shamponerte håret/hodet sitt i dusjen. Han synes det er så gøy, så jeg tror han holdt på i en halvtimes tid. På denne halvtimen satte jeg på turbo farten,og støvsugde og vasket alle gulv, tok ut av oppvaskmaskinen, hang opp vask OG rakk å drikke ett glass vann. Resten av kvelden kan dermed benyttes til avslapping og 20 minutters trening! Jeg er veldig fornøyd! =)

Er det noen av dere lesere som har trent 30 days shred? Synes dere det var effektivt? Jeg nekter å tro noe annet enn at det er supereffektivt! Klem fra meg**

søndag 18. april 2010

En fis i en gammel bygård..

  Jeg tok turen til to venninner i Oslo i går, som bor i en gammel bygård på Majorstua. En veldig koselig, gammel leilighet. Vi skulle på kino,men siden ikke jeg var den eneste som var supersliten ble det innekveld med sex og singelliv og popcorn. Egentlig helt perfekt.

Sarah og jeg ble sittende oppe til langt på natt og prate. Mest på grunn av naboen hadde fest, men også fordi det var veldig koselig da =) Hodepinen min var tilstedeværende hele kvelden, og den er ikke bedre i dag. Det føles ut som jeg har vært på en skikkelig bytur for å si det sånn. Det kan ha noe med at jeg våknet av meg selv før klokken halv 9. Veldig typisk når man endelig kan sove. Og så kan det også ha noe med at det er vanvittig lytt i denne bygningen. Man kan seriøst høre naboen slippe en fis!

 Det var nemlig naboen i 1etg som hadde fest i går. Sarah bor i 3 etg. Vi hørte teksten på alle sangene. Det sier vel sitt. Jeg sa opptil flere ganger "stakkars naboen i 2 etg!" "NEI!", svarte jentene i kor hver gang. Nå skjønner jeg poenget. Den lille fjotten har spilt piano siden klokken 9 i dag tidlig, uten stopp. Det runger i hele leiligheten. Ikke er det noe fint å høre på heller. Det kan være forklaringen på hodepinen min!

MEN vi hadde en veldig koselig jentekveld. Det er så sjelden man har sånne jentekvelder. Det må gjentas oftere =) Nå skal jeg vurdere å drepe en pianist,slik at jeg kanskje får en time til på øyet. Ha en fin søndag =)

PS: Noen gamle kompiser ringte meg i natt. De var ute på byen. Han ene ropte "kom ut å møt oss a,så jeg får kommet på bloggen din!". HE HE. Vel, jeg møtte dem ikke, men hils på Petter Jensen:
Sånn, nå har du vært på bloggen min ;)

lørdag 17. april 2010

Øyne i kryss og klar for kvelden

I dag har vi som nevnt tidligere vært hos oldeforeldrene til Teo. Veldig koselig å se dem igjen. Vi fikk servert lunsj. Mmmm. Som de fleste eldre mennesker har også disse to en del pynteting, av glass. Ca 5 pynteting på hvert eneste bord i hele leiligheten. Du kan jo bare tenke deg hvor gøy det er for Teo å ta på alle sammen. Sier jeg nei er det i hvertfall gøy, for da forstår han at det faktisk kan gå i stykker,og da kjapper han seg å dunke pyntetingen hardt i bordet før mamma rekker å ta bort pyntetingen. Jada. Så man kan vel si at det var travelt der. Vi fløy rundt og gjemte bort den ene tingen etter den andre, men tro det eller ei, Teo fant hele tiden nye ting ;)

JAJA!

Nå er Eirik ankommet bygningen, og jeg skal freshe opp dette trøtte ansiktet. Seriøst. Jeg er så utrolig trøtt. Håper og tror at taco og kino vil vekke litt liv i meg. Ellers så tror jeg at Sarah og Johanne skal klare det fint. Og om dem ikke klarer det har jeg sovet godt i kinostoler før jeg... Ser i hvertfall frem til kvelden, som vanlig. Og så ser jeg frem til søvn. I morgen skal jeg ikke stå opp halv 6. Hurra!

Nå skal jeg hoppe (om det enda hadde vært så vell) inn i den ene trange buksa jeg har. Digger den. Super trang, svart og med hull i. Jeg har nemlig et problem med litt for tynne bein. Legger jeg på meg havner det på magen. Går jeg ned i vekt forsvinner det fra beina. Så beina mine kan sammenlignes med fuglebein. Tights sitter ikke engang trangt på meg. Men disse fantastiske buksene - de sitter så trangt at jeg nesten ikke får puste. Jeg kjøpe flere! Bilder kommer en dag jeg husker på det ;) 250 kr Only - mer sier jeg ikke. Løp og kjøp!

Ellers vil jeg avslutte dette innlegget med et par skrytebilder av verdens vakreste <3

fredag 16. april 2010

RIP

Hørte rykter om at min gamle flamme, nemlig den fantastiske rosa bilen min, var blitt vraket. Noen tenker kanskje "på tide". Jeg derimot synes det nesten er litt trist. Den rosa bilen og jeg har gjort så mye sprell sammen. Vi har vært på elgsafari mang en gang, vi har hatt et intimt møte med en bomm (som forøvrig endte med at jeg spyttet glass i flere dager etterpå), og vi har også grøfta sammen. Den rosa bilen var ved min side i tykt og tynt. Hun presset sine grenser, og presterte selv uten verken bensin eller olje.

Du vil bli savnet!
Jaja.. Og over til noe annet.. Nemlig mat!

I ettermiddag/kveld har Teo og jeg kost oss så innmari. Vi var rastløse og sultene, og som den flotte husmoren jeg er (seriøst, jeg er en flink husmor) orket jeg ikke lage mat i dag.. Derfor inviterte vi med tante Isabelle på indisk restaurant i Ski. Herlig og billig mat. Kan det bli bedre? Teo er som sin mor,og liker mat med mye smak. Papadum og raita gikk ned på høykant hos både Teo og meg. I tillegg lagde de en mild indisk rett til Teo, som han gladelig smattet i seg mens han så fint sa "mmmmm". Det er den beste lyden jeg vet om. Jeg elsker å se han kose seg med maten. Mat er jo så godt! =)

Nå er vi hjemme igjen, gode og mette. Teo sover og om ikke lenge sover nok jeg også. I morgen skal jeg føle meg uthvilt. Jeg er så glad for at Paradise ikke går på TV i dag,for det betyr at jeg kan legge meg tidlig. Good times. Ha en fantastisk fredagskveld alle sammen! Klem fra meg**

torsdag 15. april 2010

Siggerud

Den nye arbeidsplassen min ligger på Siggerud. Jeg er kjempe glad for det, selvom det av og til kan gjøre meg litt trist. Siggerud minner meg jo så klart veldig mye om Eirik, Eirik sin familie og Eirik sine venner/våre felles venner. Jeg ser jo ikke så mye til verken Eirik,familien hans(litt min familie også da,føler jeg..) eller vennene,noe jeg synes er forferdelig trist, så da kan de tankene fort dukke opp når jeg sitter å titter ut på det gule rekkehuset som Eirik bodde i da han var yngre!

Siggerud var jo stedet vi ville flytte til etterhvert. Det var der vi ville at Teo skulle vokse opp. Jeg lærer gang på gang at man kan ikke planlegge livet. Ting forandrer seg. Mennesker forandrer seg. Man må rett og slett bare ta én dag av gangen.

Heldigvis hjelper det mye at jeg faktisk er i jobb nå. Jeg har ikke tid til å savne i like stor grad. Jeg har ikke tid til å føle meg ensom. Jeg har ikke tid til å kjede meg. Dagene går i ett. Det er forferdelig slitsomt, men også kjempe deilig. Menneskene jeg jobber med er en gjeng forståelsesfulle mennesker, som er lette å prate med. Det hjelper ekstra masse, i og med at jeg tilbringer mesteparten av tiden min med dem. Jeg er veldig glad for at jeg var så heldig å få jobb der. Øynene mine går litt i kryss av alle tallene jeg titter på dag ut og dag inn, men det er så gøy å lære nye ting. Det er deilig å bruke hjernen sin litt igjen =)

Siggerud er et koselig sted, synes jeg. Jeg ser støtt og stadig kjente ansikter som tusler/kjører forbi.Tut til meg neste gang det er deg ;)

Ned i vekt og kinamat

I dag har jeg vært på 15mnd kontroll med Teo. Jeg fikk meg en liten overraskelse når jeg kom dit og veide han. Han ble veid sist for 5måneder siden,og i løpet av den tiden har han gått ned 1kg. Helsesøster betrygget meg med at han mest sannsynlig bare hadde strekt seg ekstra masse i løpet av denne tiden i stedet for, men neida. Kun vokst en halv cm. Han er jo veldig aktiv,og han har hatt flere runder med spysyke og lungebetennelse, så det er vel forklaringen. Helsesøster ba meg allikevel om å prøve å "feite" han litt opp. Hun mente at han var veldig fin i kroppen, men det var ikke vanlig med en så kraftig vektnedgang!

Han spiser heldigvis veldig godt i barnehagen om dagen, så han er nok langt ifra å sulte, selvom han har gått ned litt i vekt. Det kommer seg, det kommer seg. Jeg veide jo trossalt bare 9 kg når jeg var 2 år! =)

I dag er det pappadag. Derfor tok jeg en tur til en billig-frisør på Siggerud for å stripe håret mitt etter jobb. Det ble rett og slett for mørkt for meg sist jeg farget det altså. Nå har jeg i hvertfall noen lyse striper i det. Som vanlig er jeg ikke kjempe fornøyd, men nå er det i hvertfall ikke like "hardt" og mørkt. Etter jeg hadde vært der dro jeg innom kinestua og kjøpte med mat og så dro jeg hjem til Teo og Eirik. Vårruller gikk ned på høykant i Teo's munn. Flott det. Her skal man lære seg å like både kinamat og indisk, da det er noe av det beste jeg vet ;) Resten av kvelden har jeg ingen planer. Jeg tror jeg rett og slett bare skal slappe av. Jeg er så sliten om dagen. Så nå har jeg boltret meg i senga med laptop'n,og her skal jeg bli til jeg skal sove. Deilig!

onsdag 14. april 2010

Tanker

Jeg er medlem på et babyforum, og i kveld fikk jeg meg virkelig en tankevekker. Det er så utrolig mange mennesker som mister det kjæreste de har - nemlig barnet sitt. Det er så skremmende. De kan miste dem i løpet av svangerskapet, under fødselen eller senere. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt. Man har litt lett for å ta de menneskene man er glad i for gitt, men fra nå av skal jeg aldri ta Teo for gitt. Jeg føler meg som verdens heldigste som får lov til å være mammaen hans. Det setter jeg så utrolig stor pris på. Tårene mine renner når jeg tenker på alle dem som har mistet barna sine.

Jeg har selv en liten englesøster og en liten englekusine. Madeleine og Emma. De blir aldri glemt. Livet kan være så urettferdig!

Nå skal jeg legge meg, sammen med verdens beste. Han skal jeg holde godt rundt i natt <3

tirsdag 13. april 2010

Bursdag!

Jeg har snart bursdag. Ok, det er 2måneder til da. Jeg teller dagene, i og med at min bursdag er den beste dagen i året. HAHA. Men seriøst!

Jeg ønsker meg litt av hvert, som alltid. Legger ut ønskeliste her, så dere (mamma,pappa, osv=)) kan begynne å planlegge ;)

Som vanlig finnes jeg ikke kravstor!

- Sykkel
- Gassgrill
- Nye utemøbler (da det forrige blir for lite), evt bare et nytt bord og et par ekstra stoler.
- Store krukker med noen fine "busker" i til terrassen.
- Store lykter til terrassen.
- Ny seng/madrass (i og med at jeg snart ikke har noen seng =/ )
- Klær
- Penger
- Massasje

=)

Give Away Vår 2010

JEG vil vinne =)
Konkurransen finner du på http://www.lykkemamma.com/ !

Kan det bli mer stusselig?

I dag tok jeg en hastetur innom butikken og kjøpte med mat for resten av uka. Jeg handlet blant annet inn kalkunpølser og engangsgrill. Teo og jeg skulle nemlig kose oss med grillpølser på terrassen når vi kom hjem. Jeg var ved godt mot,og så frem til litt pølsegrilling med sønnen min. Vi boltret oss på terrassen, og hilset på naboen (som forøvrig er kjempe hyggelig) som sto på terrassen ved siden av oss med sin fine familie på fire, sin enorme gassgrill og sine saftige biffer. Jeg hilset pent, og fyrte opp min bittelille engangsgrill. Etter to minutter slokket engangsgrillen min, og det var umulig å få fyr på den igjen. Jeg tittet forsiktig bort på naboen igjen, som heldigvis var mer enn nok opptatt med sitt, før jeg forsiktig sparket i engangsgrillen og trampet inn på kjøkkenet.. Det ble ikke noe grilling!

Jeg stekte kalkunpølsene i stekepanna og dekket på bordet. Endelig, nå var det mat, selvom det ikke skjedde på en like hyggelig måte som planlagt. Jeg plasserte Teo ved bordet, og hva skjer? Jo,han nektet å spise pølsene. Ingenting i hele verden kunne overbevise han om at disse pannestekte grillpølsene var gode. Han ville mye heller kose seg med knekkebrød og banan. JAJA.

Nå er luringen i seng, etter tvangspåkledning av pysj (du kan sammenligne det med å ta på en blekksprut klær - armer og bein er overalt!) og noen sanger på sengen. Planen min var å kose meg med etterlengtet gresk salat med grønne oliven og fetaost nå som han var lagt for kvelden. Får jeg opp fetaost glasset? NEI! Argh! Jeg trenger en mann! Jeg kan verken grille eller åpne fetaost glass. Jeg kan jo ikke bo alene jeg... Stusselig! =/

Frokost og nakenhet

I dag møtte vi en morgen med litt mer kaos enn normalt. Vi sto opp litt for sent, og plutselig måtte mor gjøre ti ting på én gang. Jeg er en jente, jeg klarer det utmerket, men når man er så trøtt at øynene omtrent limer seg igjen hver gang man blunker går ting noe treigere enn normalt.

Det største problemet var å dusje samtidig som man skulle underholde barn. Vanligvis går dette fint. Han sitter enten på dolokket å gråter til jeg er ferdig, ser på TV eller leker. I dag derimot skulle han spise frokost mens jeg dusjet og nektet å sitte alene i høystolen sin foran TV'n. Jeg plasserte han derfor i høystolen foran dusjen med en brødskive. Brødskiven havnet fort på gulvet. Jeg ble litt overrasket, for jeg trodde han var sulten.. Men så kom jeg på; hvem i svarte er det som har lyst til å se mammaen sin naken i dusjen mens man spiser frokost?! For å si det sånn, jeg hadde kastet brødskiven min jeg også....

Da fant jeg på en ny lur idé, og det var å finne frem alle tampongeskene som fantes i huset. Det var stas. Gøy å ta tampongene ut og inn av eskene ja. Trenger jeg å nevne at Teo dro av gårde til barnehagen med en tampong i hver hånd?! Nei, for det gjorde han nemlig. Ingen skulle få ta fra han dem, og i hvertfall ikke mammaen hans.. JAJA.. Han er søøøøt da =)
Og du, jeg rakk jobben, noe jeg ikke regnet med da alt bare var kaos her hjemme og klokken var kvart over 7. Vips ble vi effektive! Klapp på skulderen og alt det der!! =)

Den trøtte sannheten!


I dag var det tungt å stå opp. Det var ikke noe jeg heller ville enn å bli i den sengen for alltid. Heldigvis våkner man som regel etter en dusj! Og man våkner i hvertfall etter dagens første bæsjebleie...

Ny dag nye muligheter. Jeg gleder meg til å sove i kveld. Ha ha. Evig B-menneske som jeg er! Ønsker alle tittere en fin dag :)

mandag 12. april 2010

Middagsprat

Dagen i dag har virkelig flydd av sted. Når klokken nærmet seg 16 var jeg virkelig helt skutt. Uvant for meg å tenke så mange timer i strekk vettu ;) Men forhåpentligvis kommer det seg etterhvert som jeg lærer og forstår mer. Det er mye å sette seg inn i,og hjernen blir litt sliten av å se på så mange tall dagen lang, men jeg vender meg nok til det. Har jo ikke jobbet mer enn 5 dager, så jeg får heller bare forstå at man ikke er superwoman og kan alt etter så kort tid, man trenger gjerne litt mer tid på seg. Tålmodighet er en fin bil!

Etter jobb hentet jeg lille skatten min som var sliten og klar for å komme hjem. Han slappet av ute på terrassen med bilene sine mens jeg lagde middag. Vi satt lenge og koste oss med middagen. Jeg prater i hundre mens vi spiser. Får ikke akkurat så veldig mye respons, annet enn noen smil, sutring (type: hold kjeft, gi meg matro-sutring) eller borte/bø lek. Vel, vi får nok mer å prate om ettersom årene går tenker jeg =)

Ja,jeg liker å erte sønnen min. HE HE. Neida.

Nå sover luringen, leiligheten er ryddet og jeg ligger på sofaen å manner meg opp til å trene "30 days..". Seriøst, motivasjonen og overskuddet har forlatt denne kroppen,og det irriterer meg så grenseløst at jeg har ikke ord for det engang. Bollemagen og håndtakene forsvinner ikke av å ligge her, men jeg er jo så sliten. Jeg er faktisk super sliten. Det gjør vondt i øynene mine. Så i kveld blir det tidlig i seng. Blir ikke mye fritid på hverdagene, men sånn er livet. Fritid kan jeg ha når jeg blir pensjonist!

I kveld skulle jeg ønske jeg hadde en armkrok,massasje og en til å dulle litt med meg. Jeg lengter etter litt dulling!

søndag 11. april 2010

Dagen derpå på godt og vondt

I går var jeg i Oslo å feiret Sarah. Planen var å ta det med ro, og jeg følte jeg tok det rolig og pent også, helt til det store svarte hullet dukket opp - altså,hukommelsen min har tydeligvis koblet ut i noen timer i går. Når skal man lære? Drikke alkohol og nettopp ha blitt dumpa er ingen bra kombinasjon,for da går gjerne alkoholen litt fortere ned enn hva den gjorde tidligere. Det resulterte derfor i en innmari fyllesyk Monica i dag. Jeg har ropt på helgen opptil flere ganger, og dunka hodet mitt i veggen gjentatte ganger over hvor dum jeg er som aldri lærer!

Heldigvis har jeg en sønn som ikke lar meg ligge i sengen hele dagen. Da jeg skjønte at nå må jeg faktisk opp å underholde han ropte jeg et stille hurra inni meg. Jeg var ikke klar for å bevege meg ut av senga. Jeg var generelt ikke klar for å bevege på meg i det hele tatt. Klokken var altså 15, så det var jo forsåvidt på tide å få noe ut av dagen, selvom det fristet mest å snorke videre i senga og synes synd på meg selv. Jeg er veldig glad nå i ettertid for at jeg ikke hadde noe valg, for Teo hjalp meg til å bli kvitt fyllesyken rimelig fort!
Vi har vært ute på terrassen i hele ettermiddag. Spist mat og kost oss. Teo har bare vært blid og fornøyd, og har styrt og ordnet noe innmari ute på terrassen og på gressplenen. Jeg tror han synes det er deilig at sommeren nærmer seg han også. Før jeg visste ordet av det var formen på topp, og mamma var plutselig klar for å leke! Jeg er så glad for at jeg fikk litt kvalitetstid med han i dag. Det eneste jeg angrer på er at jeg drakk i går,for ellers kunne vi kost oss i hele dag! Den derre angreknappen hadde nok vært fin i flere tilfeller ja!
Nå føler jeg at jeg har festet fra meg for en god stund. Har trossalt drukket mer den siste tiden enn hva jeg har gjort til sammen de siste 2 åra. Men nå har jeg dekket de behovene for en stund kjenner jeg, og jeg ser frem til late alkoholfrie helger fremover... =) Skulle bare ønske jeg hadde en kjæreste å dele kveldene med. Savner Eirik litt ekstra om dagen kjenner jeg. Våren er jo helt fantastisk, jeg skulle ønske vi kunne dele denne tiden og Teo med hverandre. Men men.. Alt skjer vel for en grunn? Har et lite håp om at det en vakker dag ordner seg igjen jeg,da..

Søndagsklem fra frøken pookie!

lørdag 10. april 2010

Kose seg ute

I dag tidlig trillet vi bort til Veronica og ungene, der hvor også Linda og Mathias var. Klar for en dag ute i sola. De har en stor terrasse,med sol fra morgen til kveld,så hos dem var det godt og varmt. Sola steika på. Utrolig deilig. I tillegg til lek og morro med unga fikk Veronica klippet håret mitt litt. Det trengtes å rettes litt opp. Nå er det plutselig litt kort,men det vokser heldigvis fort =)

Her leker Mathias og Teo - de matcher ;)
Ellers har jeg lekt frisør i dag og skamklipt Teo. Denne gangen virkelig skamklipt. Han ser ikke ut, og har opptil flere bare flekker i hodet. Jeg skjønner ikke hva det er jeg har tenkt på. Vel vel. Heldigvis er det luesesong i et par uker til ;)
Nå kom nettopp Eirik en tur. Han og Teo skal videre til moren hans,og jeg skal til Oslo for å feire Sarah. Jeg har kjempe vondt i hodet og er rimelig trøtt,men formen kommer seg vel, får jeg håpe. Gleder meg i hvertfall! Ha en fin kveld,folkens! =)

Det er for få timer i døgnet..

Jeg merker på kroppen at jeg har begynt å jobbe,og at tempoet er noe hurtigere om dagen for å si det sånn. De første dagene tilbake i arbeidslivet har forsåvidt gått over all forventning, med god tid om morgenen, nye interessante ting å lære seg, komme seg ut, og ikke minst hvor fantastisk det er å se Teo etter hele 9 timer borte fra han. Det er - og kommer nok alltid til å være dagens høydepunkt!

Jeg er så effektiv om dagen at jeg nesten blir litt satt ut av meg selv. I går, før jobb (før klokken 7 faktisk),rakk Teo og jeg å bade i 20 minutter. I tillegg støvsugde jeg hele leiligheten, tok ut av oppvaskmaskinen, redde sengene, stelte oss begge to og serverte frokost. Gosj. Da jeg tittet på klokken,og jeg skjønte at jeg hadde klart alt dette før 7, da skjønte jeg at vi hadde stått opp litt for tidlig. Det er unormalt å ha så god tid om morgenen. Det er faktisk på grensa til galskap!

Nå er våren virkelig kommet, og i går ettermiddag ordnet jeg litt på terrassen mens Teo lekte i hagen. Etterhvert tror jeg det blir fint der. Nå er i hvertfall hagemøblene på plass, og etterhvert skal jeg få kjøpt noen potteplanter og fine lykter. Da blir det nok bra! =) Jeg gleder meg til sommer og sol, og grilling på terrassen med gode venner!

I dag skal vi bort til Veronica og Kris. Da får ungene lekt seg litt i det nydelige været og vi får kost oss i solsteika vi også. Deilig. Denne sola her er veldig etterlengtet! Skulle ønske jeg var en person som ble brun bare jeg sa "sol", men det er altså ikke tilfellet, og jeg får bare begynne å vende meg til at jeg er en person som aldri blir mer enn gyllen.... Gyllen er ikke bra nok,jeg vil bli brun for faen! Ok..

Jeg gikk forresten på en liten smell i går.. Du vet når du er desperat etter en liten fornyelse, desperat etter å "freshe" deg opp litt. Ja, da kan i hvertfall jeg fort glemme å tenke... Så i går farget jeg håret mitt, i en heelt annen farge enn hva jeg egentlig hadde tenkt til,og nå sitter jeg her med satan-svart hår. Det er ikke helt svart,men det er ikke langt ifra. Med tanke på hvor hvit jeg er i ansiktet mitt fra før av kan du jo bare tenke deg hvor fin jeg er nå. Det er ikke ofte jeg gråter over håret mitt altså,men nå kunne jeg fint presset frem en tåre eller ti... Hvor er angreknappen i livet når man trenger den?!

torsdag 8. april 2010

Matmoms #1

For et par uker siden så jeg at jeg hadde gått ned 5 kg, til min store overraskelse. Nå derimot tror jeg kroppen ønsker at jeg skal feite meg opp igjen,og den gjør det med glans. Jeg er sulten hele tiden. Det er faktisk helt sykt. Jeg kan nettopp ha spist middag og så er jeg sulten igjen!

I kveld fantaserer jeg om mat, kjenner smaken av sjokolade i munn, og lukten av taco dukker stadig opp i nesa mi. Jeg har bestemt meg for at denne kvelden ikke skal gå med til ustanselig spising, i motsetning til de tidligere kveldene. Mat er godt.

Ellers sliter jeg med mye dårlig samvittighet om dagen. Tiden strekker ikke til. Jeg ser sønnen min så alt for lite føler jeg =( Sånn er det når man jobber 100%, men allikevel. Jeg synes det er helt forferdelig å se han såpass lite. Noen flere som føler det på samme måte? Når man er mamma har man vel unødvendig mye dårlig samvittighet. Jeg kan ta meg selv i å ha dårlig samvittighet uten å vite grunnen for hvorfor. Jeg vet jo at jeg gjør mitt beste når det kommer til Teo, men allikevel biter den samvittigheten meg i rumpa støtt og stadig..

Jaja, nå er klokken bikket 22 og fornuftigheten selv må krype til sengs. Like så greit det,så slipper jeg å tømme alle skuffer og skap for mat. Man trenger ikke 10 store måltider på en dag vettu ;) God natt, tittere!

PS: Jeg vet at det er litt kjedelig blogging nå om dagen, men håper dere fortsatt vil titte innom =)

Monica lærer nye ting!

I dag er en fin dag! :) Fornuftige meg la meg tidlig i går og våknet opp passe uthvilt og fornøyd i dag. Har funnet ut at det er lurt å legge seg tidlig når dagen starter senest kvart over 6 og man har masse nytt å lære seg!
Så i dag går det kjempe fint på jobb. Jeg klarer å jobbe litt mer selvstendig og jeg forstår faktisk hva jeg driver med. Ikke værst bare det :) Kaffen er i tillegg byttet ut med vann i dag. Flott. Da slipper jeg gule tenner :)
Gøy å lære nye ting. Føler sakte men sikkert at hjernen min våkner opp Fra koma igjen. Hurra! :)

onsdag 7. april 2010

Sliten

Nå er jeg sliten. Jeg er faktisk helt utslitt. Det verker i hele kroppen min fra topp til tå, og hodet er blytungt i likhet med øyelokkene.

Det at jeg har begynt å jobbe for første gang på 2 år er slitsomt i seg selv. I tillegg er det masse nytt å sette seg inn i, og hjernen vrir seg til enhver tid, og det gjør meg enda litt mer sliten. Så plusser man på en 1åring som fant det for godt å våkne klokka 5 i dag tidlig, og da bikker man plutselig utslitt!

Nå skal jeg ta med meg musikk på badet og tappe masse vann i badekaret. Der skal jeg bare ligge å flyte. Stenge vekk tanker og finne roen i kroppen. Det skal bli deilig. Etter badet må jeg rocke i 15 minutter (det gjør jeg hver kveld for tiden - i og med at jeg er så syyykt ræva til å trene, og fordi jeg plutselig har fått matlysten til en hest og er sulten HELE tiden). Og vips så er det natta. Jeg nekter å være like trøtt i morgen!

Fikk en gledelig nyhet i dag forresten. Må begynne å bæsje tusenlapper, for er en del som må fikses på bilen min før EU-godkjenningen i juni. Så flaks! Jeg elsker å bruke penger på sånne ting. Good times! I mitt neste liv skal jeg bli mekaniker.... Eller Donald Trump,men uten hentesveis! JAJA!

Hey! Det er jo vikinglotto i kveld. Er 100% sikker på at jeg vinner, i kveld også. Ender alltid opp med at jeg blir skuffet. Kan ikke skjønne hvorfor. Neste kjæresten min skal være 98år, familieløs og veldig rik. Og, ja, selvfølgelig blir jeg sammen med han på grunn av at jeg elsker han!

Nei, penger er ikke alt dere. Det hadde vært trist, i og med at jeg ikke har dem. HE HE. Familie, venner, Teo og kjærligheten for dem er det som virkelig betyr noe og får meg til å smile fra øre til øre hver eneste dag. Heldige meg! =) Alt ordner seg for snille jenter, på en eller annen måte =)

Dekorere!

Jeg har selvsagt allerede dekorert kontoret med bilder av verdens beste :)

Tenkte å sende med bilder av meg selv til barnehagen til Teo Så de kan dekorere litt også. HE HE. Heelt normalt!

HEI HEI fra meg =)

Hei tittere! Her sitter jeg på jobb, lærer meg nye ting og drikker kaffe til den store gullmedalje. Jeg liker ikke kaffe engang.. Men det må til når dagen starter klokka 5. Fra 5-6 var det dessverre mindre koselig hjemme,jeg prøvde nemlig ut tvangssoving. Det var mindre populært for Teo ;) Så klokka 6 starten dagen vår med et langt og varmt bad :) Akkurat det var en god start på dagen det :)

Jaja, jeg får jobbe videre og lære nye ting. Har en time nå hvor jeg skal lære opp meg selv. HE HE. Dette blir spennende :) Ha en fin dag!

tirsdag 6. april 2010

Liten tid

Jeg kjenner jeg er litt lei meg fordi jeg vet at hverdagen blir mer stressende fremover, og at jeg dermed får mindre tid med Teo. På morgenen går ting rimelig fort unna og vi har ikke mer enn 5-10 minutter hvor vi kan sette oss ned, lese en bok eller bare kose fanget. På ettermiddagen er det matlaging, spising og stelling med en overtrøtt gutt i hus. Da blir det plutselig ikke så mye tid til kos da heller. Den siste tiden har jeg derimot blitt flinkere til å sette av kosetid rett før legging. Lese en bok (eller 10), synge sanger, stryke håret. Da roer han seg ned før sovetid,og han koser seg såpass at det er ingen gråt på tross av at han er kjempe trøtt. Den tiden betyr så mye for meg. Den tiden hvor vi bare kan kose oss.
I dag føler jeg meg faktisk så underernært når det kommer til Teo-tid at jeg vurderer å bære han inn til meg i natt. Da kan jeg høre pusten hans, stryke han på kinnet og bare ligge inntil han. Han er blitt så flink til å sove i sengen sin, så jeg vet innerst inne at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste ved å bære han inn til meg, men jeg vil! I morgen skal pappa hente han i barnehagen,og mamma kommer etterhvert for å legge han. Jeg skal nemlig dra rett til bilverkstedet etter jobb for det trengs en ordentlig service på bilen + EU godkjenning. Det blir dyrt, men flaks for meg at jeg har et pengetre i hagen.... Så i morgen kan det faktisk hende at jeg ikke ser han i det hele tatt, bortsett fra den lille timen på morgenen. Grøss og gru!
Det er uvant å se lillegutt så lite. Den siste tiden har jeg vært mer borte fra han enn noen gang, og samvittigheten min spiser meg opp. Til helgen skal vi kose oss masse. Jeg gleder meg utrolig mye til det. På lørdagskveld skal jeg i bursdag til en venninne, men ellers skal helgen kun brukes på Teo. Det ser jeg fram til =)
Jeg vet ikke om noen bedre enn han! Tårene kan komme bare jeg tenker på han faktisk.. Den kjærligheten man har for barnet sitt er virkelig intens,og ikke minst fantastisk. Jeg elsker å være mammaen til Teo!

Første jobbdag

Hei og hopp! Dette er første gang i dag jeg virkelig har fått slappet av. Det har gått i ett siden klokken 6 i dag tidlig. Sånn blir hverdagen fremover, og det kommer nok til å bli kjempe slitsomt, men det blir jo fort en vanesak også!
I går kveld hadde Teo mageknip hele kvelden. Jeg drev med hyppig mage/babymassasje og "pumpet" luften ut av han. Han hadde så vondt, stakkars, og holdt det derfor gående en stund utover natten. Jeg tenkte at det var fryktelig typisk med tanke på at jeg endelig begynte i jobb, men heldigvis var formen og humøret på topp i dag tidlig så vi tok sjansen på en tur i barnehagen. Dagen hadde gått problemfritt,heldigvis, selvom luringen var veldig sliten etter 9 hele timer i barnehagen. Fikk så vondt av han da, han brast ut i gråt og bare gnei seg i øya når jeg hentet han. Helt klar til å komme hjem til kos og sofaen!
Ellers så har jeg lært mye nytt i dag. Det er veldig mye å sette seg inn i, så jeg merker at hjernen jobber litt på høygir nå, men det er bare artig. Skal etterhvert bli sendt på momskurs og diverse, noe jeg er kjempe takknemlig for. Jeg tror dette er et sted hvor jeg virkelig vil trives =)
Eirik skal jobbe borte resten av uken, så derfor blir det ikke noe av pappa-torsdag og pappaperm-dag på fredag. I stedet skal Teo og jeg kose oss sammen hele uka =) Eneste som er dumt at han ikke får fredagen til å slappe av på sammen med pappaen sin som han vanligvis bruker å gjøre. Blir noen lange dager for han, men det er nok bare en vanesak for han også,håper jeg....?
Nå skal jeg spise Skyr og krype langt ned under pleddet med unge mødre på tv'n. Total avslapping skal denne kvelden brukes til ;) Tudelu!