onsdag 26. januar 2011

Herregud!

Jeg skrøyt så fælt av lillegutt som var så flink å sove i stor seng forrige uke. Dere husker det også ja? Vel, jeg er jo ikke så naiv at jeg ikke visste at det snart kom en kveld der fristelsen for å tøye grenser og gå ut av sengen utallige ganger nærmet seg! I kveld var kvelden..
Først løp han ut av rommet sitt hylende. Full sovenekt. Han havnet fort tilbake i sengen sin foråsiresånn. Plutselig ble det stille. Det betyr at han enten har sovnet eller har funnet på noe bøll. Jeg fant han i min seng, der han smørte det ene og det andre inn med heat lotion. Han var dødsfornøyd, jeg var ikke fullt så fornøyd. Tilbake i senga si bar det...

Deretter var det et rop om alle lekene i hele verden. Han ville ha dem alle sovende med seg. Vi ble enige om at han kunne ha et par leker i sengen sin. Da jeg igjen trodde han hadde sovnet spretter han plutselig inn i stua, sier wæææ og prøver å skremme meg. Jeg kjente jeg trakk litt på smilebåndet, men måtte for all del ikke vise det til luringen. Da hadde jeg jo tapt. Denne gangen ble han sinna over at han måtte tilbake i senga (så han ikke den komme...?) og alle lekene ble kastet ut av sengen mens raseriutbruddet pågikk. Greit nok...

Den neste tiden gikk ut på at han listet seg inn i stua og sa BØ, at han var tørst, hadde bæsjet (riktig nok bæsjet luft -også kalt promp, men i dette tilfellet tror jeg ikke det var det engang) og gjorde generelt alt annet enn å sove... Plutselig savnet jeg sprinkelsenga!
Han sovnet til slutt. Utslitt vil jeg tro. Uten gråt. Sammen med både biler, bøker, bamser og mobil.

Nå skal jeg bruke den neste halvtimen til å se på andre sine grinunger - i Unge mødre. Gud. Burde heller satt meg i et mørkt rom og filt negler og nynnet for meg selv.....

Han er søt når han sover da ♥ Om et kvarter er det hele glemt!

Heldigvis går alt i bølgedaler med små barn. Noe som er slitsomt den ene dagen er lekende lett den andre dagen, og omvendt. Det liker jeg! Jeg kjeder meg aldri med Teo!

Sånn var han forresten for 2 år siden før sovetid. Blid som en sol. Utrolig nok sovnet han 2 minutter etter dette klippet =)

6 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Hahaha, det videoklippet kunne jeg ha vist mange ganger med min gutt for noen mnd. siden... Er jo umulig å være "streng" når de spreller slik! Ofte slår det meg "nå lillegutt, nå skal jeg lure deg i søvn" - wrææl, fæle mamma!

Hanne sa...

Åhh! Det var et nydelig klipp <3 Skulle ønske jeg kjente dere allerede da...

Monica Jensen sa...

Det skulle jeg også, vennen <3

Monica Jensen sa...

Hehe, ja, ikke alltid like lett å få de til å sove :D

Elisabeth Ingeborg sa...

Har anbefalt bloggen din til mine lesere ;)
http://vaartliv.blogspot.com/2011/01/blogganbefaling-8monica-jensen.html

Monica Jensen sa...

Tuusen takk, Elisabeth :D