tirsdag 1. mars 2011

Ja, jeg kan - jeg kan fordi jeg lever!

Pax, en film av Annette Sjursen.

Ordet Pax betyr både passasjerer og fred. Det er derfor en tittel som passer bra til denne filmen. Passasjerene på flyet var på hver sin måte på jakt etter fred, fred i sjelen. Viten om at ting kommer til å gå bra.

Elise vet at de har gjort det nå, hun vet at Sven er død. Og at han ligger der, uten et hjerte. Hun hører motoren starte med et brøl, kjenner at det rykker når kraften får det til å skyte fart. Erik ser de stramme, foldete hendene hennes, ansiktet og leppene som beveger seg. Flyet akselerer, og letter. Elise åpner øynene og ser at de flyr gjennom tunge, svartlilla skyer.

Syv mennesker - og et hjerte på vei fra en kropp til en annen - møtes om bord i et fly der den ene motoren eksploderer. I lufta mellom Sverige og Oslo opplever passasjerene det de frykter aller mest. Sammen er de på full fart inn i katastrofen. Ulike skjebner følges, flettes sammen til møter. Livets tilfeldigheter. Eller nødvendige sammenhenger. Stødig føyer forfatteren trådene sammen til en hyllest til kjærligheten og livet.

Pax er en spesiell film. Vekker den ikke følelsene i deg har du trolig ikke fått med deg sammenhengen. Den rørte noe ved meg. Følelser man helst ikke vil kjenne på. Følelser man håper man slipper å kjenne på. Opptil flere ganger kjente jeg tårene presset på, og hadde jeg sittet alene foran skjermen hadde jeg nok hulket høylytt. Ikke på grunn av det som skjedde skjermen, men på grunn av historien til passasjerene.

Vil du se en anderledes film? En film med få ord (enn de fleste andre filmer), men med en sterk handling? Da bør du se Pax. Jeg anbefaler den i hvertfall virkelig!

2 kommentarer:

Hanne sa...

Gåsehud... Denne skal jeg se!

filmannette sa...

Så herlig å høre fra publikum, nå begynner nedtellingen til premieren og festpremieren er den 16...og det blir billetter til salgs for de som liker rød løper og stas! Hilsen regisøren av pax