tirsdag 22. mars 2011

Jeg gruer meg!

Er det lov å si at jeg gruer meg litt til å flytte hjem? Jeg gleder meg selvsagt masse også. Jeg har med andre ord veldig blandede følelser. Jeg har alltid vært en veldig sosial person med et stort behov for å ha folk rundt meg til enhver tid. Da jeg ble singel for over ett år siden fikk jeg smake på det å være alene. Det gikk over all forventing, og det tok ikke lang tid før jeg elsket det. Alenetid fikk en helt ny mening for meg!

Det var min store utfordring når badet skulle pusses opp. Hva med alenetiden? Vel, nå har problemstillingen blitt snudd, men med det samme spørsmålet. Hva med alenetiden? Plutselig gruer jeg meg til å sitte alene kveld etter kveld igjen. Høre meg selv tenke. Ikke ha noen å skravle høl i huet på til alle døgnets tider. Hjelp!

Trolig vil det ta meg tre dager så er jeg tilbake der jeg var for fire uker siden - eller tror du ikke? Jeg håper det. Kjedelig å sitte alene kveld etter kveld om man ikke setter pris på det selv.

For Teo sin del derimot tror jeg det blir veldig bra å komme hjem. Hjem til det trygge, det han er vant til. Ro og fred. Jeg merker det på han at han blir litt stresset av å bo i kofferter og flytte rundt - forståelig nok. Han er uvanlig rampete nå om dagen ;)

Ordentlige rutiner og våres egne senger blir nok bra. Alenetiden vender jeg meg nok til. Kanskje jeg allerede første kveld synker ned i sofaen og tenker "dette er digg". Who knows....?

Ingen kommentarer: