onsdag 27. april 2011

En enorm vegg som er blitt umulig å rive ned!

I mangel på bedre ting å gjøre har jeg tittet på noen gamle blogginnlegg. Det er gøy å mimre litt. Jeg kom over et innlegg som jeg ønsker å publisere igjen. Hvem vet - kanskje jeg har fått noen nye lesere det siste året?

Først vil jeg bare si; veggen har blitt enormt høy, og jeg tror faktisk den er umulig å rive ned. På tross av at jeg kanskje ønsker det!

"Når man har opplevd å bli såret, skuffet og tråkket på flere ganger i løpet av livet sitt bygger man til slutt opp en liten vegg. En beskyttende vegg, som skal hindre deg fra å bli såret igjen. Problemet med denne veggen er at man glemmer å ta sjanser. Man holder alle på en viss avstand. For en liten stund fungerer dette utmerket, i en liten del av livet sitt, men etterhvert vil man ha behov for å rive denne veggen ned. Spørsmålet er; går det?

Jeg er en person som er livredd for å bli såret igjen. Virkelig. Jeg driver derfor å bygger opp veggen min som bare rakkern om dagen. Jeg er regne Byggmester Bob. Innerst inne vet jeg at jeg ikke trenger denne veggen. Det er ok å la andre mennesker komme litt innpå deg. Ja, du kan risikere å bli såret, men det kan også gå andre veien - du kan få det bedre enn noengang. Etterhvert vil nok jeg forstå dette, men inntil videre så liker jeg den stadig voksende veggen min jeg altså. Hei alle dere der ute, jeg har det jævlig fint her inne - alene!

Jeg blir så fort glad i mennesker. Så det at jeg i det hele tatt driver å bygger opp en vegg er jo helt latterlig. Kommer det et vindkast så blir den nok revet ned fortere enn jeg rekker å si "bajs". Synd andre har vegger som er laget av betong, som er umulig å rive ned, med mindre man er Hulken da selvfølgelig. Vel, jeg er ikke Hulken!

En venninne av meg falt for en gutt. Hun har brukt flere måneder på å rive ned veggen hans. Komme innpå han. Da hun endelig klarte det var hun så lei at hun ikke orket å fortsette. Det hele hadde vært for slitsomt, for lenge. Nå er det omvendt. Han løper etter henne som en liten drittunge med tårer i øynene. Hvis han hadde turt å tatt en sjanse hadde det kanskje ikke vært sånn den dag i dag. Det får han aldri vite nå, og han står nok bokstavelig talt å dunker hodet sitt i veggen. Følelser er noe dritt!"

Ellers skinner sola i dag. I dag også. Fantastisk å ha sol i Norge så mange dager på rad. Det skjer ikke ofte! Det skal nytes for hva det er verdt! Fred ut :)

Ingen kommentarer: