onsdag 6. april 2011

Jeg begynner snart å grine!

Jeg er så frustrert. Antibotikakuren hjelper ikke. Jeg har så vondt. Sist gang jeg begynte å nærme meg desperat på grunn av smerte var under fødselen. Tenk at tannverk kan sammenlignes med en fødsel på noen som helst måte. Da er det ille.
Det som er "greia" i munnen min er at jeg har fått en betennelse i tannkjøttet rundt den ene visdomstannen. Visdomstannen har nesten vokst helt ut, men ikke helt. Det er derfor en ørliten flik med tannkjøtt over den. Eller noe. Under denne fliken har det blitt betennelse. Tannlegen brukte en sprøyte som hun lirket under fliken og sprutet rent med vann. Jeg fikk med meg denne hjem i går. Jeg kjøpte antibakterielt munnvann (sånn supersterkt), fyllte opp sprøyta i ren desperasjon, lekte tannlege og skylte som bare rakkern. Det hjalp. Der og da.
Når jeg har så vondt at jeg våkner på natten og er på nippet til å grine, da har jeg det vondt. Når jeg står opp for å helle i meg en coctail med smertstillende som gir ca null effekt er jeg derimot på nippet til å klikke. Jeg skal aldri kimse av tannverk igjen!!
Luringen fant det for godt å våkne litt før seks i dag. Jeg lå våken og syntes synd på meg selv. Allikevel kunne jeg jo ikke la alle mine prinsipper om og "ikke stå opp på natta" falle i do. Trossalt. Små barn er vanedyr vet dere. Så da han dunket armen bestemt i madrassen (hvor fikk han det fra forresten?) og sa "jeg ferdig med å sove", hvisket jeg tilbake et rolig "nei", og han la seg ned igjen uten ett ord. Respekt.

15 minutter senere forandret dog mørket seg til flombelysning, og 2åringen hoppet glad og fornøyd opp i senga. "Se, mamma, lys. Nå kan Teo stå opp!" Man klarer ikke å si nei da vettu - spesielt ikke med tanke på at klokken faktisk nærmet seg halv syv. Litt lett å glemme at han allerede har sovet i 10 timer. Uansett... Jeg hadde vondt og spurte om Teo kunne stryke meg på ryggen. Jeg lover, det er første gang - men ikke siste. Han gjorde det, snill som han er. I ca fem sekunder. Mitt neste trekk var å prøve og få litt sympati og ekstra kos fra bebisen min. "Mamma har auau i munnen sin". Før jeg visste ordet av det var det han som hadde auau i munnen sin, og jeg trøstet han for en smerte han egentlig ikke hadde...
Jaja - nå teller jeg minutter fram til åtte. Jeg må ha ny antibiotikakur. Sterkere smertestillende. En helflaske whiskey. En frisk tann. Anything!!!

5 kommentarer:

Véronique sa...

Tannverk er ikke noe godt :(

Du får ha masse god bedring :)

Klem!

Benedicte fra "Skolelyst" sa...

Uff da.
Føler med deg. Du trenger noen sterkere smertestillende, tenker jeg. Lykke til!

Hege sa...

Rart du ikke har fått noe onkli sterke smertestillende, som man bruker å få ETTER at man har trukket tanna..! GOD BEDRING, ihvertfall:)

♥ Nina - mamma og student ♥ sa...

Uff, jeg føler virkelig med deg! Jeg sliter også med en visdomstann om dagen, og det er absolutt ikke godt! :(

God bedring! :)

Smykkas sa...

Jeg føler virkelig med deg, hvis det kan være en liten trøst. Før jul fikk jeg påvist magesår, og de smertene var også som fødselsveer. Grin i vei hvis det hjelper. Håper du får en kur som virker. Smerter kan rett og slett drive en til vanvidd.

Lykke til.

Klem