søndag 17. april 2011

Påskeidyll (?)

Påsken er på plass her i huset. Hvertfall litt. Det er ikke så mye som skal til.
Det beste er jo det som er laget av Teo. Tror muligens han har fått litt hjelp i år, men jeg blir jo like glad for det. En fin påskehare og en søt påskekylling fulgte med han hjem fra barnehagen på fredag.
Så her hjemme er alt bare fryd og gammen....

Og så over til virkeligheten. Dette har vært en slitsom dag. Statusen min på facebook i dag tidlig var: - Today I will be happier than a bird with a french fry. Vi hadde med andre ord en veldig god start på dagen. Musikk, dans og glade var vi begge to. Etterhvert bestemte vi oss for å ta med oss en pakke vaffelrøre å besøke mormor. Teo sovnet i bilen som planlagt. Han våknet dessverre etter kun 15 minutter, og etter det har dagen vært mildt sagt slitsom.

Det har vært rampetendenser helt opp til taket. Det har vært mye sutring. Det har vært ekstremt mye trass. Og det har endt med en mamma som er helt utslitt. Jeg er også ganske frustrert. Hvordan takle det best mulig? Når det kommer til Teo har jeg en ganske lang tålmodighet. Når den tålmodigheten blir tøyd til det lengste en hel dag når den til slutt sin maksgrense. Det skjedde i kveld, da middagstallerknen ble slengt i gulvet,og glassbiter og mat fløy til alle kanter. Jeg hadde mest lyst til å kaste min tallerken i gulvet også, bare for å få ut litt aggresjon. Heldigvis ble det med tanken, for det hadde ikke gjort saken bedre. Jeg var på nippet til å begynne og gråte. Begeret hadde virkelig fyllt seg opp!

Rampen, som er nå hans nye kallenavn, ble plassert på en stol med en streng beskjed om å bli sittende. Der satt han og hylte for full hals, mens han ropte etter pappaen sin (selvfølgelig). Jeg mumlet banneord for meg selv mens jeg vasket og ryddet. Deretter ble han plassert i dusjen. Jeg fortsatte å mumle banneord for meg selv mens jeg fortsatte å rydde. Da dusjen var over var det tid for en rolig samtale. Så langt det er mulig synes jeg det er viktig å prate om det som nettopp har skjedd.
- Vet du hvorfor mamma ble så sinna på deg?
- Teo kasta maten i gulvet (viser med hender).
- Ja, det stemmer. Og det er ikke lov. Så når Teo gjør det blir mamma veldig sinna og sliten.
- Mhm. Unnskyld, mamma.
At han sier unnskyld på eget initiativ fortjener noen stjerner i boka. Han er jo bare 2 år.

Så var det tid for legging. En ny kamp var i gang. Herlig. Da måtte jeg rett og slett sette meg litt ut på terrassen for å roe meg ned, mens han hylte på rommet. Da jeg var klar for å fortsette kampen åpnet jeg døren til rommet. En ny samtale om natta var i gang, og rampen la seg frivillig i sengen. Etter opptil flere nattakoser, fire susser og en sang sov han søtt. Han er jo vanvittig søt når han sover, da! Jeg synes det er veldig viktig å avslutte kvelden som venner. I det minste prøve. Det klarte vi utrolig nok i dag!

Nå prøver jeg å roe ned nervene. Jeg er helt "der oppe" etter en alt for slitsom dag. Akkurat i dag kjenner jeg ekstra på at det hadde vært godt og vært to om det. Jaja. Heldigvis er ikke hver dag sånn. Da hadde jeg for lengst hatt et hjerteinfarkt...

Det hadde ikke vært så dumt nå med litt fotmassasje, og hatt en annen voksen som kunne fortalt meg at jeg gjør en god jobb. Etter en sånn dag er jeg nemlig veldig i tvil når det kommer til det. Phu!

God kveld!

7 kommentarer:

Tonje sa...

Jeg er helt sikker på at du gjør en kjempe god jobb, Monica! :)

Sånne dager er slitsomme, og det er kanskje en liten trøst å høre at vi har hatt en sånn dag vi også? Sebastian kunne ikke skjønne hvorfor det skulle være så urettferdig at ikke han også hadde bursdag i dag, så han har survet, survet og atter survet.. "du eeeeer jo gammel, mamma.. man trenger ikke å ha bursdag når det er 24, for det er kjempe mange og gammelt!" osv osv osv.. Morro for mor ja! :P Rett og slett litt happy når han sovnet i dag, jeg!

Skal dere være hjemme hele påsken?

Smykkas sa...

Det er dessverre en del slike dager når man har småbarn, og de kan slite ut ti gode arbeidshester. Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hvordan all verdens problemer skal takles. Man får gjøre så godt man kan, og det virker som du er flink med å forklare tingene. Barn merker at kjærligheten er der, men vi kvinner sliter vel ofte med dårlig samvittighet i tillegg til å være dødsslitne.

Det er heldigvis flest gode dager, hvis det kan være til noen trøst.

Klem

Monica Jensen sa...

Ja,det er liten trøst faktisk ;) hehe!

Har du bursdag i dag? GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, TONJE!!! :D Ja,det er ikke alltid like lett for de små og forstå. Og det er ikke alltid like lett å være mamma. Man elsker de jo så høyt,og vil gjøre alt perfekt,men ingen er perfekte - og selv mammaer kan bli lei og slitne! :)

Ha en fin kveld,og nyt de siste timene av bursdagen din :)

Ja,vi skal det. Men vi har flere planer,så forhåpentligvis blir det en veldig fin påske :) Hva med dere?

klem

Anonym sa...

Synes du gjør en fremdragende jobb jeg. Leser bloggen din hver dag, og synes du har en flott blogg. Masse humor er bra:-) Dessuten synes jeg at det fint at det ikke bare er meg som av og til nesten klikker over mine håpefulle (eller av og til håpløse)3. Ønsker deg en flott kveld.

Nina

Tonje sa...

Takk! :)

Det er nesten litt merkelig hvor lite man har hørt om det slitsomme med mammarollen før man står i den selv :p Heldigvis veier de positive øyeblikkene opp for de slitsomme :)

Det ser ut til at vi også blir hjemme, skal prøve å finne noe å dra på i området her, og noen osloturer, tror jeg :) Litt deilig å være hjemme også!

*klem*

Monica Jensen sa...

Smykkas:
Ja,du har rett,heldigvis er det flest gode dager :)
utrolig hvor mye samvittighet vi mødre skal ha. Jeg føler jeg får dårlig samvittighet for alt!
klem tilbake

Nina:
Takk for en hyggelig kommentar. sånne blir jeg glade av :) godt å høre at jeg ikke er den eneste som river meg i håret innimellom ;)
klem

Tonje:
Det er jo tabu det vet du - og si at man synes det kan være slitsomt å være mamma. Forstår ikke helt hvorfor, for alle vet jo at en mamma er like glad i barnet sitt på tross av at hun kan synes at det er slitsomt :) det er nettopp derfor jeg prøver å være åpen om sånt på bloggen. Sånn at folk kan lese at de er ikke alene om å føle/ha det sånn innimellom :)

Ja, det er godt med noen dager hjemme også. Gjøre ting i eget tempo,og få tid til alt man ikke har tid til ellers :)
klem

Størstepia sa...

Heisann!
TAkk for koselig kommentar inne hos meg!:-)
Ja, Hafjelltoppen er herlig, der vi er også - elsker utsikten her oppe ifra!

Men huff for en dag du har hatt. Sånn er det jo dessverre med barn i den alderen, de trasser og prøver innimellom & ta knekken på foreldrene. Kan tenke meg det er tøft å være alene om det - jeg er også mye alene fordi mannen jobber mye. Det å ta kampene alene er ikke alltid like lett. Man får bare håpe at det blir færre kamper etterhvert, og at trassen snart gir seg...

Krysser fingrene for at du og sønnen din får en flott dag imorra!!

Påskeklem fra størstepia