onsdag 27. april 2011

Velkommen tålmodighet!

Vi er der allerede vi...
- Jeg er tørst.
- Jeg må bæsje.
- Synge sang?
- Lese en bok til?
- Ha mer kos!
- Mamma sove sammen Teo?
- Jeg mista bamsen på gulvet.
Her skal alt prøves og sies for å utsette sovetiden. Stortsett hver kveld.

Av en eller annen grunn har jeg sett for meg at man ikke begynner med sånt før i 4årsalder. Spør meg ikke hvorfor. Teo har uansett funnet det for godt å starte sånn nå, i en alder av 2. Det er litt slitsomt. Fordelen er at jeg får en liten treningsøkt på kveldstid, for du kan bare gjette deg til hvor mange ganger jeg flyr inn og ut av det soverommet.

Han kommer ut i stua med et stort smil om munn. Like optimistisk hver gang. "NÅ lar mamma meg være våken!" Neste reaksjon er at han titter ned i gulvet og hvisker "bære meg i senga?". Da har han trolig lagt merke til mamma sitt strenge ansikt som nok en gang følger tilbake i sengen. Når mamma har sagt natta er det natta.

Jeg må jo glise litt. For sånn som dette kommer det til å være i kanskje 14 år til... At han ikke vil legge seg altså. Kanskje han ikke sier og gjør de samme tingene for å strekke ut tiden, men kampen vil være der. Garantert. Jeg har da selv vært barn, og jeg husker meget godt at det var sjelden jeg hadde lyst til å legge meg. Spesielt på sommeren da det fortsatt var lyst ute. Akk, den tålmodigheten får virkelig trent seg ;)

Heldigvis *bank i bordet* har trassen roet seg ned. Den var her et par dager, kraftig, og nå føler jeg den er borte igjen. Eller så er det bare jeg som har funnet en ny måte å takle denne nye type trassen på slik at den ikke føles så slitsom! Det er i hvertfall deilig å bruke dagene til noe annet enn å si nei, telle til ti og prate fornuft. Nå har vi faktisk god tid til å kose oss litt også :)

3 kommentarer:

Tonje sa...

Jeg må bare le! :p De "Albert Åberg"-tendensene ved legging har vært hos oss i 2 år nå, og fortsatt så er det jo ganske komisk å se tilbake på ETTER at han har sovnet :p

Men jeg håper virkelig du tar feil når du sier 14 år til altså *ler*

*Fredagsklem*

Monica Jensen sa...

Haha.. ja,nettopp ETTER de har sovnet!!! :D
Joda,jeg tipper 14 år til.. Sånn ca.. Skjer det ikke så er jo det FANTASTISK,men her er jeg forberedt på det værste :P

Stor klem - og god helg, Tonje!
PS: mailen din skla jeg svare på. Den har gått litt i glemmeboka,for jeg hadde ikke tid akkurat der og da - men nei,har ikke hørt noe fra jobben jeg var på intervju hos. Har sendt dem en mail nå :)

Tonje sa...

Krysser fingrene for at du får et positivt svar fra dem! :)