torsdag 19. mai 2011

Bare meg!

I dag er det bare meg. Teo er hos pappaen sin. Det er barnefrikveld. Vanligvis når jeg har barnefri er jeg krampeaktig sosial. Tid til bare meg blir det derfor sjelden. Jeg vil ikke sitte å kjenne på at jeg savner Teo. Jeg vil heller holde meg opptatt med gode venner. Smile og le.

I dag føltes det anderledes. Jeg trengte litt tid for meg selv. Tid i sofaen. Tid til å tenke og sortere alle tankene jeg har i hodet. Vel, det ble ikke så mye tenking. Det ble meg sovende i et solarium. Deretter ble det meg som rømte langt vekk, sittende i sofaen. Jeg har lest, og det føltes godt å bli oppslukt i noen andre sitt liv og drama. Bort fra mine egne tanker.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så vanvittig tankefull om dagen. Live sier det til meg. "Du tenker for mye!". Hun har absolutt 100% helt rett. Vi ler av det, alle mine rare tanker, som hun er så snill og hører på fra tid til annen. Jeg har alltid vært sånn. Tenker og bekymrer meg for alt mellom himmel og jord. Nå om dagen går alt egentlig helt knirkefritt for seg, på det personlige plan. Ting er som før, hver dag er stortsett lik. Så hvorfor hundrevis med tanker surrer rundt i hodet mitt vet jeg ikke helt. Det kan nok ha noe med min usikre framtid. Jeg trenger sårt en jobb jeg kan forholde meg til, lenger enn fjorten dager. Jeg har et stort ansvar for et annet lite menneske, jeg har regninger. Jeg trenger litt trygghet. Det hjelper ikke stort at bilen min har reparasjoner for 10.000 som fikses heller...Duste bil! Men, glem penger, glem utgifter - det ordner seg vel for snille jenter?

Av og til lurer jeg på om jeg var Hitler i mitt forrige liv. Det var kanskje å ta i... En heks, da! Det baller på seg med uflaks. Det siste året har jeg hatt så sinnsykt mye uflaks, på flere måter. Det er ikke hver dag en bil triller inn på badet ditt når du bor innerst i en blindvei i Tomter lissom....... Når det står på som værst kan det ta fokuset litt bort fra alt det bra. For mellom slagene har jeg jo hatt det innmari bra også. Det er jo en grunn for at jeg har smilt og ledd veldig masse det siste året. Sånn på ekte, that is. En tendens til å smile mye gjør jeg uansett, om jeg så er knust innvendig. La oss kalle det en maske :)

Nå skal jeg rømme videre til en annen verden før det er sengetid. One tree hill venter på meg. Sesongavslutningen. Venter det tårer? Jeg sipper nemlig veldig lett av tv-programmer ;)
Klem fra meg**

2 kommentarer:

Hanne sa...

Glad i deg vennen <3 Savner deg :)

Monica Jensen sa...

Åh,for en koselig kommentar! Glad i deg også! Og savner deg! :)