onsdag 4. mai 2011

En skygge av seg selv?

Når man drar på sykehuset for å besøke en man er veldig glad i dukker forskjellige tanker opp i hodet ditt. I de fleste tilfeller er det ikke et besøk man ser fram til. Man vil jo ikke at sine kjære skal ligge der i utgangspunktet.

Når man ser personen, og ser at hun er en skygge av seg selv presser tårene på. Hvor er personen som betyr så mye for deg? Plutselig ser hun på deg, smiler, og viser at hun setter enormt stor pris på at du er der. Da har man aldri lyst til å dra derfra. Man slår an en spøk, en spøk som man vet treffer henne - og det gjør den, denne gangen også. Hun ler, og kaller deg frekkas. Hun er fortsatt seg selv, heldigvis.

Jeg har vært så heldig å vokse opp med fire spreke besteforeldre. I mitt hodet skal de alltid være her. Noe annet er utenkelig. Når man da får et glimt av virkeligheten og forstår at ingen lever evig treffer det deg så innmari. Jeg blir redd, jeg blir lei meg, jeg blir fortvilet - det er vanlige tanker - fram til jeg skyver dem bort igjen. For noe sier meg at dette ikke er siste kampen. Jeg velger å tenke positivt, og gleder meg til besøk utenfor sykehusets hundre vegger! :)

Vi tenker på deg, og prater masse om deg! :)
Klem fra Teo og meg**

1 kommentar:

Phoebe sa...

huff, jeg føler med deg. Har opplevd det et par ganger, og det er så fryktelig trist. Også klarer jeg jo aldri å holde på tårene heller. Det er rart hvordan virkeligheten kommer så brått på noen ganger.

Ønsker deg og dine en super helg i alle fall. Har dere noen spennende planer?