onsdag 25. mai 2011

Evig dårlig samvittighet. Typisk mamma?

Jeg har konstant dårlig samvittighet, for ett eller annet. Dere som er mødre kjenner dere kanskje igjen i det? Man finner alltid noe man skulle ønske man taklet og gjorde anderledes. Mer tid til lek, mer tid til kos, burde lest flere bøker, feil mat, burde ikke blitt så streng, osv. Min mamma sa det til meg når jeg gikk gravid: "Bare vent, Monica, når den ungen er ute kommer du alltid til å ha dårlig samvittighet!" Lite visste jeg om at hun faktisk hadde rett.

Alle vil jo det beste for sine barn, og derfor skulle man ønske at man taklet alt perfekt, sa og gjorde de perfekte tingene, lagde den perfekte maten - med et stort smill om munn. Det er dessverre ikke virkeligheten. Virkeligheten er at selv mammaer kan bli slitne. Veldig slitne. Du finner vel ingen som er mer sliten enn en småbarnsmor. Det måtte i såfall vært en småbarnsfar.

Den ene venninnen min og jeg hadde termin på samme dag. Vi fødte med 8 dagers mellomrom. Vi har to livlige gutter som har ligget likt hele veien motorisk. De er begge noen bøllefrø - men de beste bøllefrøene i verden, så klart :) Det er ikke få ganger vi har pratet i telefon der vi begge har sagt "Åh, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Teo/Kasper!" "Hvorfor det?", spør den andre. Da har vi svart med "Aner faktisk ikke, jeg sitter bare her med en klump i magen!" Den klumpen er ikke god å ha i magen. Når man føler det sånn har man bare lyst til å ta bebisen (i dette tilfellet 2åringen) sin på armen å rømme. Rømme til et sted hvor man kan sette av hvert eneste minutt i døgnet til barnet og gjøre alt på deres premisser. Selvfølgelig går ikke det, og alt skal heller ikke skje på barnets premisser, men akkurat når man sitter der med den klumpen i magen skulle man ønske - bare for en dag. Eller for resten av livet.

I dag har jeg en skikkelig stor klump i magen. Den vil ikke slippe taket. Hovedgrunnen er nok at i går besto dagen av stress,og i dag kommer den til å gjøre det samme - med nok en ny dugnad. I morgen drar Teo til pappaen sin og blir borte hele helgen. Den dårlige samvittigheten bunner nok i at jeg føler vi ikke får nok tid sammen. Jeg vil bare kose han så hardt jeg kan og trylle fram flere timer i døgnet!

Det er ikke alltid like lett å være mamma. Av og til føler jeg meg som et følelsesmessig vrak. En mer intens og ekte kjærlighet skal man lete lenge etter!

4 kommentarer:

Karianne sa...

Har du flytsone? Veldig viktig med flytsoner. Men kjenner igjen det med dårlig samvittighet. Trur kanskje jenter har mye av det??

Monica Jensen sa...

Ja,er vel typisk jenter å ha dårlig samvittighet! hva er flytsoner?

Karianne sa...

Flytsoner er når du gjør ett eller annet og glømmer verdenen utenom. Noe som en liker bare inmari godt. Skjønner? *smil* Kos å se deg på bloggen. Ønsker deg god flytsone! *smil*

Pia sa...

Det er nok en mammagreie, det der med å ha dårlig samvittighet. Eller en damegreie. Man får gjøre så godt man kan, så får det være bra nok:)