onsdag 11. mai 2011

Skrivesperre? Kaos i hodet?


Plutselig har jeg havnet under kategorien "de med skrivesperre". Sånn er det innimellom. Flere ganger de siste dagene har jeg satt meg ned foran tastaturet og begynt å skrive. Så stopper jeg opp. Sletter. Skriver på nytt. Sletter. Gir opp.

Jeg vet ikke hva jeg tenker for tiden. Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg vet ikke hva jeg vil. Dette kaoset som til tider foregår opp i hodet mitt har jeg store problemer med å sette ord på,forståelig nok. Jeg har alltid vært så ærlig som mulig her på bloggen. Det er litt av poenget mitt med å blogge. Jeg er ikke ute etter at folk skal tro jeg lever i en rosa boble, der penger vokser på trær og røde hjerter flyr rundt meg hvorhen jeg går. Jeg vil at folk skal kunne lese det jeg skriver, kjenne seg igjen og tenke "phu, jeg er ikke alene!". Det er derfor ganske frustrerende for meg når jeg ikke klarer å sette ord på mine tanker.

Nå må ikke dere tro at jeg er trist og lei om dagen, og at jeg gråter meg i søvn hver bidige natt. Dere må heller ikke tro jeg ler meg i hjel døgnet rundt. Det er vel heller det som er problemet - jeg har stortsett den samme følelsen i kroppen hele tiden. Den "ok"-følelsen, om det gir noen mening for noen? Teo gjør hverdagen min interessant, det er han som vekker gleden i meg, ellers er alt annet litt sånn trekke-på-skuldrene-mens-jeg-sier-at-jeg-har-det-helt-greit-lissom-ok!

Er det riktig å si at jeg kjeder meg med meg selv? Vanligvis, sånn egentlig, så er jeg egentlig en skikkelig festlig person å være sammen med - synes jeg selv. Høhø. Jeg ler av meg selv daglig, jeg prater med meg selv, jeg danser foran speilet med meg selv, jeg synger falskt med meg selv - tja, jeg koser meg i mitt eget selskap da, foråsiresånn. Nå om dagen synes jeg det bare er helt ok å være med meg selv. Jeg synes egentlig meg selv har blitt ganske kjedelig..

Heldigvis har jeg Teo som ler av meg da. Av og til. Når jeg kiler han. Da ler han veldig masse. Jeg tenker at det er fordi jeg er morsom, men så kommer jeg på at det er fordi jeg kiler han. Heldigvis vet jeg at han digger meg, uansett om jeg er morsom eller ei. Det er godt å ha en fæn. Spesielt siden jeg er minst like stor fæn tilbake! Jeg får nyte det så lenge det varer. Broren min er 10 år...12 faktisk (tiden flyyyr)..og nå om dagen er han kun fæn av kompiser. Den tiden kommer, men heldigvis er det noen år til, så i mellomtiden skal jeg nyte det å være kul, morsom og best. Jeg vet jo at det vil forandre seg til teit, dum og dust. Sånn etterhvert. Den tid, den sorg. Innerst inne vil han nok uansett tenke på mammaen sin som ganske så ålreit, selvom han i perioder mest sannsynlig vil ha store problemer med å vise det.

Dette ble svada. Men denne gangen skal jeg ikke markere og slette. Ta det som det er. Det er jeg som prøver å sette ord på ting. Gir det ikke mening? Nei, det er jo nettopp det som er poenget. Det gir jo faen meg ingen mening!

Nå skal jeg susse superhelten i hverdagen min god natt. Jobb i morgen. Jeg trenger søvn. Kanskje hjernen fungerer bedre da!
Natta, tittere :)

Ingen kommentarer: