mandag 6. juni 2011

Ai ai Ai ai Boff

I dag har jeg vært hos fysioterapeuten. Jeg dro dit med stive skuldre, og dro derfra lett som en fjær (føltes det ut som), men desto mer sliten. Han trigger virkelig noen knuter som slår luften ut av meg. Jeg følte meg som en geléfigur, både i hodet og i kroppen, når jeg sklei ut døren fra kontoret hans.. Det var uansett ikke tid for å dra hjem til sofaen, så energien måtte jeg enkelt og greit bare finne fram.

Jeg hentet luringen i barnehagen og vi dro rett hjem til middagslaging. Jeg har en snill liten hjelper i hus. Og det er sant som dem sier; jo flere kokker, jo mer søl.
Middagen ble allikevel til slutt ferdig, og pappa/bestefar kom for å spise sammen med oss. Det var en trøtt liten tøffing som la hodet i fanget mitt da han tittet på barne-tv. Dagduppen er det nemlig slutt på, for å slippe julius umulius tendensene på kveldstid.Overgangen er tøff, det er det ingen tvil om. Teo er trøtt som en strømpe etter barnehagen!

En halvtime, et bad og en tannpuss senere lå både han og jeg i sengen hans. Pappa sa hadet til oss, og i det han gikk ut av døren spurte han meg: "Det hender ikke at du sovner der du óg a?" - Nope, svarte jeg. Deretter begynte jeg på sangmaratonet.. "åå ai ai ai ai boff...." - og våknet over en time senere med en sovende Teo i armkroken min! ;)

PS: Følg meg på twitter. monix87.

Ingen kommentarer: