søndag 12. juni 2011

Må man, så vil man ikke! Jeg er en apekatt!

Jeg kan vel røpe en av mine litt mer negative sider.. Når det er noe jeg gjøre, sånn med én gang, så mister jeg litt lysten til å gjøre det. Som oftest biter jeg tennene sammen og gjør det for det. Og som oftest synes jeg det faktisk er veldig gøy å gjøre det også. Allikevel så er det så innmari tungt å begynne!

I dag har min dag stort sett gått med til jobb. Det var litt tungt å begynne, men timene fløy så fort jeg var i gang. Etterpå var jeg fornøyd med meg selv og kunne legge dataen bort med god samvittighet. Da tilbrakte jeg de neste timene med Teo og familie i Son. En herlig avslutning på en fin helg!

Da kvelden kom i likhet med trøttheten dukket det plutselig opp mer jobb. Ikke noe jobb som måtte gjøres med én gang, men jobb som må gjøres i løpet av kvelden. Da er det lett å utsette og utsette, selvom jeg sa til meg selv at jeg skulle ta det med én gang. Plutselig tok jeg meg selv i å vaske kjøleskapet..... Du har kanskje ikke sett i kjøleskapet mitt? Jeg er ryddig av meg, men akkurat kjøleskapet har jeg en lei tendens til å glemme. Det har ikke blitt vasket på....... Ja, enkelte matvarer kunne sikkert gått til søppelkassen selv!

Tenk det, at når man har noe man egentlig liker å gjøre som må gjøres, så prioriterer man heller å gjøre ting man hater å gjøre. Hvor er logikken?! Vel, nå har jeg et rent kjøleskap, og jeg er klar for jobbing. Så søvn. Og så er jeg garantert ikke klar for å stå opp i morgen tidlig, men det er også en ting jeg bare må, og nettopp derfor er jeg nok ikke klar for det.. Sånn som i dag, da jeg kunne sove lenge, våknet jeg av meg selv klokken syv - kun fordi jeg ikke måtte! Aaaah! Jeg er så vrang!
En annen ting jeg har gjort i kveld er å være barnslig. Jeg elsker å være barnslig. Jeg elsker å tulle, jeg elsker å le, jeg elsker å få andre til å le. Så ja, selv mammaer kan være apekatter - og det tror jeg bare er en god ting, for Teo elsker i hvertfall når mammaen hans er apekatt :)

For en tid tilbake sendte Live meg brukernavn og passord til hennes facebook-profil. Man kan ikke få en slik gyllen mulighet lagt i hånden sin uten å utnytte den. Så hva gjorde jeg? Jo, det enhver venninne ville gjort - jeg facerapet hun! I kveld gjorde jeg det samme, og takket være det har jeg forlenget livet mitt med flere år. Jeg lå bokstavelig talt og lo meg i hjel på stuegulvet mitt. Fantastisk!

"Okay, jeg skjønner hva jeg bruker den store delen av Mr.Rabbit til. Men den lille skraper bare opp korsryggen min. Hmm.."

En god latter forlenger livet!

Vel, nå var det jobb da... Greit å gi seg mens leken er god.
Nå har jeg røpet nok om meg selv til dere, nok om apekatten Monica.
Over og ut :)

4 kommentarer:

fjottot sa...

Problemet har et navn - les denne og du kommer til å kjenne deg igjen!

http://www.structuredprocrastination.com/

Kristine sa...

Jeg har samme problemet, så jeg vet godt hvordan du har det. Prokrastinering, heter det. Man utsetter ting man ikke har lyst til å gjøre. Andre (kloke mennesker) gjør unna alt det kjedelig først. Det gjør ikke jeg, hehe.

Anonym sa...

Hei og hopp:) Kjempe fin blogg du har! spennende å lese, er ofte innom! :) Du virker som ei veldig flott jente! Klem fra Maria

Monica Jensen sa...

Fjottet: Takk,skal ta en titt på det! :)

Kristine: Godt vi er flere. Trolig er det mange av oss :) Det viktigste er jo at det faktisk blir gjort, ikke NÅR det blir gjort :P

Maria: Tusen takk for en koselig kommentar. Du aner nok ikke hvor glad jeg faktisk blir når jeg får sånne tilbakemeldinger! Herlig å få tilbakemelding fra lesere :) Klem tilbake