fredag 15. juli 2011

Et barnehageliv!

Jeg synes det er så godt å se at Teo stortrives i barnehagen. På tross av at Tomter ikke er stedet jeg ser for meg at han skal vokse opp på nåværende tidspunkt, river det litt i hjertet mitt av tanken på å rive han noen gang bort derfra. Fra tryggheten, fra venner, fra det kjente. Små barn tilpasser seg fort, men jeg husker tilbake til da jeg var liten selv...

Når jeg var liten jente gikk jeg i Sinsen barnehage i Oslo. På den tiden var det kåret til byens beste barnehage. Som jeg storkoste meg der! Jeg husker at Thea og jeg lekte Marikken bak barnehagen. Jeg var Marikken og rullet nedover gressbakken (akkurat som Marikken rullet av taket), og så latet jeg som jeg døde - med tunga ut av munn. Når vi ikke lekte Marikken satt vi i sandkassa og røyka med pinner. Eller sklei på sklia. Mistet tommelneglen min under den sklia forresten. Good times!

Da jeg var noen år eldre flyttet vi til Ski. Ny barnehage ventet på meg. Nye folk. Jeg husker fortsatt første dagen i barnehagen veldig godt. Jeg ville ikke at mamma skulle dra. Det var så skummelt. Julie fikk i "oppgave" å "passe" på meg. Vi ble raskt gode venner. Jeg følte meg aldri helt hjemme i barnehagen, på tross av at jeg hadde mange venninner der. Jeg husker jeg gikk store deler av dagen og ventet på at mamma skulle hente meg. Jeg latet som jeg hadde vondt i magen støtt og stadig, og mamma tok meg med på flere legesjekker. Hvorfor jeg ikke trivdes, aner jeg ikke, det var bare noe som skurret. Jeg ville ikke være der. Husker veldig godt dagen da jeg var i puterommet. Jentene skulle leke der. Aksel og gutta kom inn. Vi kranglet om puterommet. Han sparket meg, jeg slo tilbake. Jeg fikk skylda. Aldri følt meg så urettferdig behandlet som den dagen der. Resten av dagen satt jeg i en krok og hulket...eller hikset. Du vet sånn som man hikster etter luft når man er veldig lei seg. Herregud, jeg var 5 år, men så godt jeg husker den episoden, jeg har tenkt på den mye. Etter det likte jeg hvertfall ikke den barnehagetanta foråsiresånn...

Så ja,unger kan tilpasse seg fort, men det vil ikke si at forandringene blir bedre eller vil føles likt som tidligere. Det sitter så godt i meg, minnene om de forskjellige barnehagene. Nettopp på grunn av det kommer jeg nok til å ha store problemer med å flytte en gang i tiden. Det vil jo gå bra, det gjør det jo alltid, men jeg vil ikke at Teo skal sitte med samme følelsen som jeg hadde. Savnet etter det gamle!

Det var godt å begynne på skolen dere... :)

Ingen kommentarer: