onsdag 20. juli 2011

Gutter er gutter

Her i gata bor det en haug med gutter rundt Teo sin alder (3-4år). De utgjør en livlig gjeng, og herjer som bare gutter kan i gata. Teo er den nest yngste av alle sammen. 9 av 10 ganger får han allikevel lov til å henge med de "store" gutta. Det hender dog en sjelden gang at Teo er aaaalt for liten til å være med, og får beskjed om at han ikke får lov å være med å grave fordi han ikke er sterk nok... for eksempel. Gutter er gutter ;)


I dag var dagen da han ikke fikk være med. Å se han dytte smokken i lomma (noe han alltid gjør når han ser gutta) og gå målrettet bort til dem med spaden i hånden, for så og få beskjed om at han kan "gå hjem til morra di", og deretter tusle forsiktig tilbake til meg mens han titter trist ned i bakken - det gjorde litt vondt i mammahjertet. Beskytterinstinktet slår til for fullt, og så må jeg ta meg selv i det, å tenke: "Gutter er gutter, barn er barn, neste gang får han nok være med igjen!" Det er rart å se sønnen din bli holdt utenfor. Det er rart å se han bli så usikker. Allikevel er det en del av det å vokse opp, og jeg kan ikke blande meg borti alt - selvom jeg gjerne skulle gjort det ;)


Tenk så mye han skal igjennom de neste årene. Jeg er her for å veilede, trøste og passe på, men jeg kan ikke beskytte han mot alt og alle. Målet er jo at han skal bli en selvstendig oppegående mann, og da nytter det ikke å sy bomullsputer under armene hans, selvom enhver mor gjerne står klar med nål og tråd titt og ofte - helt til fornuften slår til igjen!


Jeg har vært gjennom tøffe tak i livet selv. Man vokser på det og lærer. Teo fortjener den lærdommen han også. Så får jeg heller blande meg inn da han virkelig trenger det. I mellomtiden får jeg stå klar med kos og klemmer når han kommer hjem trist og lei, fordi han var litt for liten til å være med på leken...for eksempel :)

PS: Ikke glem å legg igjen en kommentar under dette innlegget ;)

Dette innlegget har også kommet med på førstesiden til blogit.no!

8 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Det der e ikkje enkelt, men dei må igjennom det. Og snart e det han so seie det! :)

Hege sa...

BRA Monica:) Bra at du ikke ordnet opp med en gang;)Det er alt for mange foreldre som koster veien frem for sine små. Ja, noen ganger skal man det, men ikke alltid - stå på <3

Monica Jensen sa...

Elisabeth:
Ja,det er jo typisk unger, så sånt må de finne ut av selv. Selvom det var litt vanskelig å se han føle seg så utenfor :) Plutselig går det andre veien ja..

Hege:
Prøver å la han finne ut av sånne ting selv. Prøve seg fram,å feile og lære :) Så får jeg heller blande meg inn når han virkelig trenger det ;)

Astrid sa...

Kjempe bra skrevet! :)

Trine sa...

Ja sånn føler nok alle barn seg innimellom - utenfor. Og dette lærer de av på godt og vondt. Plutselig er de størst i neste situasjon og gjør akkurat det samme - for det har de jo lært av de enda større barna. Og det er også vondt å se for en mor... Godt du lot han ordne opp alene, selv om jeg forstår morsfølelsen. Men som du skriver, gutter er gutter - og det må de få lov til å være og lære:)

Monica Jensen sa...

Takk Astrid! :)

Trine:
Ja,det er noe alle barn går gjennom. Og det går begge veier. En dag får de ikke lov å være med, neste dag holder de selv noen utenfor igjen. Alle har jo vært med på det :)
Det er første gang jeg har sett han bli holdt utenfor, men jeg regner med at han har vært borti situasjonen mange ganger i barnehagen (begge veier)! :) Og det gikk jo bra,som regel leker de veldig fint sammen :)

Kristin sa...

Ærlig talt, du er forbildet mitt når det gjelder å bli mor. Jeg er 20 år, og tenker ofte på hvordan jeg skal oppdra barna mine når den tid kommer for meg, å du hjelper meg utrolig mye. Sykt bra, Monica! Digger deg

Monica Jensen sa...

Kristin:
Takk for en utrolig koselig kommentar. Nå ble jeg helt rørt :)

Men du skal vite at jeg føler meg ofte som en hodeløs høne,og aner ikke helt hvordan jeg skal takle de forskjellige tingene best mulig. Heldigvis lærer man stadig nye "triks", og finner sin egen måte å oppdra på,som fungerer for både deg og barnet :)

Lykke til når den tid kommer :))