tirsdag 26. juli 2011

Jeg vil smile!

De siste dagene har vært tøffe for de aller fleste nordmenn. Man kan jo ikke akkurat ikke bli påvirket av det tragiske som har skjedd. Allikevel ønsker jeg å rette fokuset mot det positive i min hverdag. Prøve i hvertfall. Jeg tror jeg trenger det, for jeg blir rett og slett syk av å kun tenke på marerittet.

Skrur du på tv-en blir du minnet på det. Leser du en avis blir du minnet på det. Hvor enn du surfer på nettet blir du minnet på det. Naturligvis. Vel, av og til trenger man en pause, man trenger å "rømme" litt bort fra det. Jeg kommer derfor, så langt det lar seg gjøre, til å prøve og blogge "vanlig" fremover. Så kanskje noen kan "rømme" til min blogg for et lite avbrekk?!

Det vil ikke si at jeg ikke tenker på det. For det gjør jeg, i aller høyeste grad. Det vil heller ikke si at jeg ikke synes det er trist. For tro meg, jeg gråter fortsatt mine tårer. Det vil bare si at jeg har ting i livet som faktisk får meg til å smile, og det må jeg ikke glemme, så derfor vil jeg prøve å rette fokuset mot det. Det er lov, er det ikke?

I dag skulle jeg kose meg med oliven. Når du ikke får opp olivenglasset må du i stedet gå løs på potetgullposen. Så kommer følelsen krypende. Den følelsen. Følelsen av dårlig samvittighet. Det er jo ikke lørdag i dag! Dermed blir man supersterk og får opp olivenglasset allikevel. Mmmm...oliven! ♥


Nå tittet jeg nettopp under sofaen min, på jakt etter oliven"spydet" mitt som jeg mistet under fotoshooten. Jaggu...Det var der alle drikkeflaskene til Teo befant seg, i selskap med duploklosser, steiner(!) og enorme hybelelefanter. Jeg vet om ett sted Monica tydeligvis har glemt å vaske det siste....1,5 året!

Ingen kommentarer: