onsdag 27. juli 2011

Å rømme er ikke lett...

Å rømme er ikke så lett når 90% av tankene dine omhandler fredagens hendelser. Jeg prøver, men draes stadig tilbake til fredagen. Jeg klarer ikke holde meg unna aviser. Jeg vil lese. Jeg vil føle. Allikevel har jeg lyst til å lukke alle aviser og konsentrere meg om mitt og mine, men det er rett og slett umulig. Norge er i sorg, og når det kommer til meg er jeg intet unntak.

Å være mamma gjør deg utrolig sårbar. Det er derfor ikke så mye som skal til før tårene triller når man leser om og vet at barn helt ned til 5års alder befant seg på Utøya. En sønn eller datter er ditt barn og din store kjærlighet uavhengig av om han/hun er 5 år eller 26 år. Man skal ikke overleve sine barn. Man skal det ikke! Jeg vet hvorfor han angrep Utøya. Det har vi alle blitt fortalt, sånn mer eller mindre. Allikevel forstår jeg det ikke, jeg verken klarer eller vil forstå det. For et monster!

Hvordan går det med deg etter fredagens tragedie?

2 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Ej he blitt satt til side, ej he fellt tåre, ej he vore kvalm og uggen, alt pga. tragedia so IKKJE skulle skje :( :( :(

Anonym sa...

Jeg sørger absolutt med de, får så vondt inni meg , ser for meg barna og kan ikke forestille meg skrekken de har måttet føle på når han står der og skyter vennene dems, de som overlevde pådrar seg nok posttrAumatisk stress og lignende, det er så mye sykt over denne handlingen at han skulle blitt torturert rett og slett!