fredag 23. september 2011

Er jeg på vei ut av skallet?

Tidligere har jeg fortalt dere om den store, tykke veggen jeg har bygd rundt meg. Den som holder alle en armlengde fra meg, den som gjør meg usårbar. Dere husker den? Den ble faktisk så høy og tykk at jeg trodde aldri den ville rase ned. Jeg begynte nesten å bekymre meg. Hvorfor skøyv jeg alle unna? Hvorfor fikk jeg angst hvis noen viste interesse?

Helt ut av det blå (sånn omtrent) dukket det opp en gutt. En kar. Nå, etter noen dater (ja, jeg dater, uten å få angstanfall) har han klart å gjøre denne veggen min litt lavere og ikke fullt så tykk. Det er skummelt, men samtidig føles det befriende.

Mer enn det vil jeg ikke si, men mange av dere har jo fulgt meg lenge nå. Det høres kanskje litt dumt ut, men flere av dere ser jeg på som "venninner" etter både kommentering på hverandres blogger, mailer, osv. Tenkte jeg derfor ville dele med dere da at Monica har tatt lilletåa si utenfor skallet sitt ;-)


I kveld skulle det egentlig være firmafest. Barnevakt (mamma) var ordnet for anledningen, og jeg var klar for å drite meg ut foran alle mine kollegaer. Dessverre ble det avlyst i siste liten. Mamma ville fortsatt gjerne passe Teo, så i kveld skal jeg kose meg med to venninner. Vi skal ut å spise middag og drikke vin. En helaften med Live og Sarah! Jeg gleder meg!!

Ha en fin dag, tittere! Hipp hurra for fredag :-)

8 kommentarer:

Lykkemamma sa...

Søøøøøta :o)

Cecilius blogg sa...

Så koselig :) lykke til med nedbygging av mur.. ;)

Karen Marie sa...

Åh, hallo, så koselig :) Tipper du er ganske i ekstase, og det er vel fortjent!

Stine Elise sa...

Så koselig ;) Gleder meg til å høre mer :D

Stine sa...

Så bra å høre det då! :) Ingenting er bedre enn det! Kos deg på fri dagen din og sov LENGE i morgen! :D

Lammelåret sa...

Det er skummelt å rive murer, men arbeidet er verd slitet.

Ønsker deg en fin helg!

mammaKine sa...

SÅ glad på dine vegne :-)

Monica Jensen sa...

Tusen takk jenter :)