fredag 30. september 2011

Mattegeni?!

Lillebroren min har nettopp begynt på ungdomsskolen. Han er i den alderen. Du vet, straks 13 år og på toppen av verden...Slik de fleste fjortiser tror de er ;-) Han har ikke helt vendt seg til karakterer og det faktum at prøver plutselig betyr noe. Jeg selv kan ikke skryte på meg at jeg tok skolen så veldig seriøst, noe jeg angrer fryktelig på den dag i dag. Det er greit å være etterpåklok, og det er noe forbanna herk og se tilbake på en gyllen mulighet som bortkastet..

I går var jeg en tur hjemme hos mamma. Hun var ikke hjemme, og stefaren min jobbet aktivt ute i hagen. Plutselig sier søsteren min noe om at Michael har matteprøve... Han var ikke å se, så jeg la sammen to og to, og konkluderte med at han ikke var så forberedt som han kanskje burde være. Da var det bare å ta opp telefonen, ringe han og be han komme seg hjem. Han "herregudet" seg i telefonen og la på... Jaggu kom han ikke inn døren like etterpå. Flink gutt :-)

Vi satte oss ved kjøkkenbordet for å pugge. Jeg tenkte "ikke noe problem, nå skal jeg lære den gutten matte!" Vel..... Han ramset opp det de skulle ha om, og jeg satt der som et jævla spørsmålstegn! Hvem hadde trodd at 8endeklasse matte skulle handle om noe annet enn den helt vanlige gangetabellen? ;-) Og hvem er det som egentlig går rundt og husker på hva et primtall er?! Tydeligvis ikke jeg!

Jeg brukte google for hva det var verdt, og følte meg som verdens lureste (dummeste) person. Heldigvis viste det seg å være god øving for min lillebror. Han måtte nemlig forklare meg hvordan det skulle gjøres. Han viste regnestykker, han forklarte med egne ord og han brukte regelboken sin flittig. Da vi var ferdige så han på meg med et stort smil og sa "Nå får jeg sikkert en 6'er!" Heh...Ikke helt vant til karakterer nei ;-) Men for all del, får han det er jeg den første til å hoppe i taket (og selvfølgelig ta på meg deler av æren....)! Jeg venter spent på telefon fra han, han skulle ringe meg i det prøven var vel overstått :-)

Jeg vet om en mamma som må pugge en del før min egen sønn kommer i skolealder. Ikke mye gøy å sitte der å føle seg som en agurkhjerne! Nå skal det sies at matte aldri har vært min sterke side da ;-) Jeg forsto det først når jeg kom på videregående og formler ble brukt flittig - utrolig nok!

Ingen kommentarer: