torsdag 8. september 2011

Når man var fjortis..

Ting var lissom så lett når man var fjortis. Ja, jeg valgte bevisst å putte inn ordet "lissom" der. Det er jo en ganske fjortis ting å si, som urovekkende mange såkalte voksne bruker litt for mye. Meg selv inkludert. En gang jeg var på hyttetur møtte jeg en kar som hatet ordet "lissom" så masse, at han mente det burde vært forbudt å si. Uansett, det var ikke det dette innlegget skulle handle om!

Når man var fjortis var livet ganske fri for komplikasjoner. Ta kjærligheten for eksempel. Den dype kjærligheten man opplever som fjortis vet dere, den som stikker så vanvittig dypt. På den tiden var det to ting som betydde noe. 1) At han var kjekk. 2) At han likte deg! Moral, verdier, planer for fremtiden og personlighet og sånn, det betydde ikke fullt så mye - det betydde egentlig ikke noe i det hele tatt. Ting var så mye enklere på den tiden. Man kunne bare "go with the flow" og ikke tenke så mye på "hva om...", "tenk hvis...", osv.

Jeg kan vel være ærlig med dere å si at jeg har blitt en veldig skeptisk person. Jeg har plassert meg bak en flott,stor,tykk mur og bak her kommer ingen. Jeg titter etter feil. Muligheter for å stikke av og nettopp få muligheten til å slippe den "la noen komme innpå seg"-biten. Hva skjer den dagen muren slår sprekker? Kommer jeg til å klare og tenke som en fjortis da? Eller vil jeg gjøre det jeg kan for å bygge muren opp igjen? Hvis man først føler man klikker med en person, så blir kanskje andre "ting" uvesentlig når det kommer til stykket? Kanskje de andre tingene rett og slett faller på plass? Har jeg bygd denne muren så høy fordi jeg er mamma, og med meg følger det faktisk en hel annen liten person? Eller har jeg bygd den fordi jeg er redd?

Av og til hadde det kanskje vært greit å spole tilbake til fjortistiden. Om så bare for én dag. Det var en overfladisk tid, men også en bekymringsløs tid. Hvertfall når jeg titter tilbake på den ;)

Jeg runder av her. Jeg har tydeligvis glemt å legge meg igjen. Ble sittende å se film. Friends with benefits. En søt film, med "closing time" som hovedrolle-sang. En av mine favorittsanger.
God natt! :)

2 kommentarer:

Anonym fisegutt sa...

Kjærligheten er der hele tiden, akkurat som når man var fjortis. Det har seg bare slik at voksne blokkerer den ut ved å tenke for mye. Ved å blande inn faktorer som verdier, fremtidsplaner o.s.v som i seg selv bare er tanker, og som ikke har noe med virkeligheten å gjøre fordi man ikke kan kontrollere de uansett, så blokkerer man ute bevisstheten på kjærlighet. Blander man inn rasjonalitet og logikk i kjærlighet så garanterer man at man aldri opplever det siden logikk og kjærlighet er diametriske motsetninger. Så ender man å sitte igjen med den rare anspentheten igjen i forholdet, den lille følelsen på innsiden at noe er galt, men man klarer aldri å putte fingeren på hva det er, som man har i visse forhold fordi man forsøker å basere kjærligheten på de tankene man har i hodet sitt. Kjærlighet er det hele tiden, den forekommer gjennom hele dagen, men de fleste blokkerer den ut ved å tenke og analysere for mye. Gjerne ved å se vekk og fremstå som redd når noen opptar øyekontakt. Eller det værste av alt, ved å tøffe seg å late som om man ikke er interessert ved å døyve alle følelser man har i kroppen. Ikke rart mange sliter med å oppdage kjærlighet i dagens samfunn.

Hverdagshelt sa...

Fjortistiden var virkelig gøy, men er glad den er over. For så mye styr om gutter, venniner osv...