lørdag 3. september 2011

Selvkritisk!

Man er sin egen største fiende, er det ikke noe som heter det?
Jeg er i hvertfall det. Jeg har utrolig høye forventninger til meg selv. Når jeg feiler, skuffer jeg meg selv mer enn noen andre. Jeg gir meg selv juling, på den psykiske måten, og lukker meg selv inne til jeg føler jeg har rett til å komme ut igjen og blomstre. Ja, for jeg tar ikke fysisk å banker meg selv opp altså!

I går kveld var jeg sammen med Marlen og Hanne. På den lange kjøreturen fra Drøbak til Tomter fikk jeg tenkt litt. Hvorfor holder jeg på sånn? Hvorfor er jeg så vanvittig kritisk til meg selv? Hvorfor ser jeg på det som menneskelig når alle andre feiler, mens når jeg selv gjør noe jeg ikke er så stolt av er jeg faen meg den dummeste personen på denne jorda! Hvorfor fokuserer jeg ikke heller på de positive tingene ved meg selv?

Jeg er en god venninne, og stiller 100% opp for de som trenger meg. Venninnene mine betyr utrolig mye for meg, og det tror jeg også at jeg er flink til å vise dem.

Jeg er en snill, oppegående og ikke minst omsorgsfull mamma. Jeg har en sønn som gliser hele tiden, ler masse og er omtenksom mot andre. Han er hjertet mitt, og jeg vet jeg gjør en utrolig god jobb med han!

Jeg bør snart begynne å forstå at jeg er et menneske som alle andre, senke forventningene til meg selv, og ta livet som det faller seg.. Alt ordner seg, på en eller annen måte, så lenge man ser mulighetene og har et smil på lur. Burer man seg inne og lukker øynene, er det litt vanskeligere å se hvor mange muligheter man faktisk har foran seg. Det er vanskelig å se at man ikke er alene om å feile. Jeg er jo faktisk ikke den eneste med dårlige perioder, langt derifra, så det gjelder å slutte og synes synd på seg selv, trekke for gardinene, sette på høy musikk og starte dagen med latter.

Det gjorde jeg i dag. Jeg startet dagen med latter. Jeg ringte Teo, som er hos pappaen sin, og så var det første jeg sa "ER du Byggmesterbobkapteinsabeltannbrannmansam?" Å høre at han fikk totalt latterkrampe i andre enden fikk meg til å smile og le selv. Jeg visste plutselig at denne dagen blir bra. Det er jo hva man gjør det til. Viktig å rette fokuset mot de positive tingene i livet sitt :)

Alt ordner seg for snille jenter. Så nå gjelder det bare å være snill ;)

2 kommentarer:

Cecilius blogg sa...

Godt skrevet ! Dette er SÅ sant! vi har en tendens til å være ekstremt strenge med oss selv, mens andre som feiler bare er menneskelig, og da trekker man på skuldrene og trøster. Sider pytt, ja men det er jo ikke noe å tenke på. Sånt skjer osv. Men er det oss selv.. ja da er det KRISE! Går det an liksom! hehe..godt skrevet. Det er viktg å tilgi seg selv. Jeg så på et klipp fra Oprah, der hun som har skrevet boken SPIS, ELSK, LEV hadde noen kloke ord. Det er nettopp det du sier. At man skal tilgi seg selv. Fokusere på sine egne positive egenskaper, og være stolt av seg selv!

Du kan se klippet her:

http://www.oprah.com/omagazine/Elizabeth-Gilbert-Talk-from-O-Magazines-10th-Anniversary-Video

mette helen sa...

Jeg kjenner meg så alt for godt igjen.. vi jenter får ta oss skikkelig i skinnet og godta det at det er lov å feile, det er det mest menneskelige vi kan gjøre. Man lærer ikke uten å feile!
Alle disse tankene som formelig spiser oss opp fra innsiden.. er til å bli skikkelig gal av..!

Uansett så er det "godt" å lese og få bekreftet at jeg ikke helt alene med disse følelsene og tankene. Men vit at det er lov til å være nede innimellom. Man kommer seg ikke opp uten å ha vært nede.

Fikk ikke ordene til helt som jeg ville her, så jeg stopper meg her. Hehe.. du virker isåfall som en ubeskrivelig god og fantastisk mor og venninne, og en utrolig god person. Så har du i tillegg en kjempefin blogg, som virkelig litt mer jordnær enn mange jeg har vært innom hvor det virker som om livet er en dans på roser hele tiden. =)

Jeg sier bare STÅ PÅ!