mandag 12. september 2011

Zzzzz!

Selv en mamma er sliten etter en lang dag. Selv en lang dag som ikke har bestått av jobb. Jeg gikk fra å leke og smile, til og plutselig føle meg helt elendig. Kvalmen kom veltende over meg og ryggen føltes omtrent ut som den brant. Da er det ikke bare bare å være alene med en liten gutt som har liten tålmodighet og helst forventer at mamma skal være fem personer på én gang. Her skal man helst ha kveldsmat, hjelp på do, se pingu og leke hytte samtidig - og mamma skal være med på alt. Jeg har telt til 10 noen ganger for å si det sånn, pustet ut og bitt i meg formen. Tror egentlig ikke det går an å si mamma flere ganger enn hva Teo har gjort i ettermiddag!

Når alt man vil bare er å slenge seg ned på sofaen og bli der kan det være litt vanskelig å titte bort på klokken, se at det enda er et par timer til leggetid, for deretter å gjennomføre alt man vet man må gjøre. Alt fra matlaging, til lek, til husarbeid, til legging. Gjerne med et par kamper sånn innimellom. Han nærmer seg jo 3, og som sagt før; det merkes. Det nye er å diskutere med mamma når det kommer til det meste jeg sier. Phu :)

Sånne dager har jeg ikke så ofte, heldigvis. Ikke så ille som akkurat nå i ettermiddag i hvertfall. Det hadde vært litt godt og hatt muligheten til å trekke seg litt tilbake akkurat i dag. La noen andre ta ansvaret, men sånn fungerer det derimot ikke for en alenemamma! :)

En venninne av meg er syk. Kronisk utmattelse. Å tenke på at hun opplever ettermiddager som dette omtrent daglig gjør meg trist. Jeg er på gråten , etter én sånn ettermiddag. Jeg har vondt i kroppen og føler meg totalt ødelagt. Hvordan hadde jeg taklet det om det var sånn hver dag? Man skal virkelig ikke ta det for gitt at man har en kropp som fungerer som den skal (minus litt ryggproblemer) og en energi som er på normalnivå. Det er et mareritt å føle at man går på autopilot. At man føler man bruker opp det siste restlageret sitt hver bidige dag. Jeg er helt tom jeg nå. Tom for energi. Tom for tålmodighet. Og ikke minst evig takknemlig for at jeg har en sønn som sover søtt akkurat nå. Jeg kan ligge rett ut med god samvittighet - og det har jeg store planer om å gjøre! :)


Håper på en bedre ettermiddag i morgen med litt mer energi! Tvi tvi! :)

2 kommentarer:

Hanne sa...

Glad i deg vennen min! Takk for at du tenker på meg oppi en sånn situasjon for deg selv, det viser hva slags venninne du er <3 Unner deg ikke å ha det sånn. Satt med klump i halsen og tårer i øynene gjennom hele innlegget.. Stå på! Det kommer mye bedre dager!

Monica Jensen sa...

Glad i deg også <3 Gleder meg til å se deg i morgen!