søndag 2. oktober 2011

Han bare dukket opp ut av det blå!

Jeg har fått noen spørsmål fra en leser om denne nye karen jeg har funnet meg. Tenkte jeg kunne legge det ut her, å svare så godt jeg kan. Hvis jeg klarer :-)

Hei Monica. Kan ikke du fortelle litt om hvordan du møtte den nye mannen din. Var det gjennom felles bekjente, på byen, noe annet? Var det du eller han som viste interesse først? Leste du The Game på forhånd? Hvordan går du frem? Er litt fint å vite for oss andre single ladies.

Jeg kan starte med å si at jeg ikke har lest The Game. Noengang. Det lille jeg har hørt om The Game får meg til å tenke at man ikke lærer noe av den boka, annet enn å oppføre seg som en idiot! Jeg har møtt gutter på byen som tydeligvis har lest den, da humrer jeg for meg selv, og avviser dem fort. Jeg tenker at om du har lest en bok eller ei så har det ingenting å si når det kommer til å møte en som virkelig betyr noe. Han bare møter du. Helt plutselig :-)

Når det kommer til meg og han jeg nå har møtt skjedde det ganske tilfeldig. Sånn egentlig. Plutselig la han meg til på facebook. Jeg ante ikke hvem det var, men trykket godtar (noe jeg aldri gjør med ukjente). Etter et par uker møttes vi ute i Ski, han sa hei og gikk videre. Samme kveld fikk jeg melding fra han om at han hadde feiget ut, at han ikke turte å komme bort. Jeg er jo så skummel vet dere ;-) Da begynte jeg jo å legge merke til han. Hvem var han her? Vi hadde mer og mer kontakt. Vi klikket veldig fort. Lik humor. Like frekke. Vi er ganske like som personer, utadvendte og pratsomme ;-)

Vi fant fort ut at det var flere tilfeldigheter inn i bildet. Han hadde hatt broren min på SFO for noen år siden, han kjente både kusinen og fettern min, mamma har sittet i styret for G17 når han spilte der.. Verden er ikke så stor, spesielt siden han her ikke er fra Ski, noe man gjerne da skulle antatt.

Vi har tatt ting veldig gradvis. Jeg har en tendens til å få angst å løpe i motsatt retning. Det kan jeg vel si at jeg har gjort et par ganger i forhold til han her også, hvertfall begynt å løpe.. Men han har ikke presset på, og jeg har ikke klart å overse hvor mye jeg faktisk trives i han sitt selskap! Så nå er vi der vi er i dag, på datern, og trives med det :-)

Et par dager før jeg møtte han ute i Ski sa jeg til en venninne "Jeg kommer aldri til å møte en jeg synes er interessant. Hvor skal han dukke opp? I stua mi?!" Ting kan snu fort, tydeligvis. Tilfeldigheter. Tipset er å bare være seg selv, smile og å være imøtekommende. Det ordner seg for snille jenter ;-)

PS: Dette innlegget har Mr.Dude/sjåføren godkjent på forhånd.

8 kommentarer:

Véronique sa...

Jeg er kjempe glad på dine vegner, Monica :) Stå på!!!!! Klem!

Marit sa...

Så herlig å lese at noen bare dukker opp, sånn plutselig! Det gir håp! :D

Hilsen en alenemor som ønsker å finne Drømmemannen, men som har sluppet opp for ideer... :)

Anonym sa...

Du liker gutter med caps

Monica Jensen sa...

Veronique:
Tusen takk :) Klem tilbake

Marit:
han dukker nok opp når du minst venter det :) Lykke til! Ha en fortsatt fin kveld!

Anonym:
Den capsen er vel ganske tilfeldig på de to bildene jeg har lagt ut. Det er ikke DET jeg ser etter hos en gutt for å si det sånn ;)

Elisabeth Ingeborg sa...

Så utrulig koslig :D Kjempeglad på dine vegne ;)

Kristine sa...

Veldig koselig! Lykke til! :D

Monica Jensen sa...

Tusen takk :) Jeg koser meg :)

Anonym sa...

Hei Monica. Som gutt er det forfriskende å se at du er åpen for å møte noen utenfor vennegjengen/sosiale sirkelen din. Det er noen jenter som syter over at gutter "sjekker" dem opp eller viser interesse. Det er ikke alltid hyggelig å bare få negative reaksjoner når man forsøker å møte en jente, selv om man er gutt.

Jeg er glad for at du var åpen og at du møtte noen du likte.