onsdag 30. november 2011

En vond følelse

Du er sliten om dagen. Tålmodigheten din er kort, og du vet at du ikke klarer å skjule det for han som betyr mest for deg - sønnen din. Du klarer ikke kommunisere og takle trass på den måten du ønsker. Alt føles som et kaos i hodet ditt. Du har nemlig tusen ting som må gjøres, helst samtidig, og helst med én gang. Du tenker konstant på hvordan du skal få hverdagen til å gå opp. Det er kun for en liten periode, men det tapper deg for energi.


I går satt du oppe til sent med jobb. Jobb som gir deg glede, men så klart blir du sliten når det går utover søvnen din. Du er oppe et par ganger i løpet av natten med minsten. Du gjør alt automatisk, sier ikke ett ord, du er for sliten. Morgenen kommer og tiden flyr fortere enn at du klarer å holde følge. Man får dårlig tid. Minsten maser, sutrer og nekter å ha på de klærne du har lagt fram til han. Du gir han to valg. Han vil ikke ha på noe av det. Du blir sur, roper at han må skjerpe seg, han gråter. Du kjenner klumpen bygge seg opp i brystet ditt. Du har lyst til å gråte du også. Gråte av fortvilelse, frustrasjon og for få timer i døgnet.


I det dere skal ut døren - endelig klare - klamrer han seg rundt halsen din. Holder godt fast, og sier "Mamma ropte til Teo, og da blir jeg leits meg!" Da er det umulig å holde tårene tilbake. Du har latt ditt dårlige humør og mangel på energi gå utover han som fortjener det minst. Han som bare reagerer på at dagen ikke går etter han sine forventninger, og som viser frustrasjon på den måten han kan - nemlig ved bruk av gråt/sutring. Han som bare er 3 år og som ser på mammaen sin som sin største støttespiller. Han som alltid, uansett hva, gir deg et smil når du selv føler du fortjener det minst. Den siste personen du ønsker å rope til, men som vekker alle mulige følelser i deg - samtidig - som du ikke alltid vet hvordan du skal takle!


Vi har hatt en sånn morgen,og alt jeg vil nå er å holde rundt han og fortelle hvor høyt jeg elsker han. "Verdens værste mamma"-følelsen er en vond følelse. Man er gjerne strengest med seg selv, og der er jeg intet unntak. Jeg "banker opp" meg selv når jeg ikke lever opp til mine egne høye forventninger. Etterpå skal jeg gjøre det godt igjen, for oss begge, slik at vi får en god natt - med god samvittighet!

7 kommentarer:

Hanne sa...

Uff, nå piplet tårene fram her. Kjenner så alt for godt den følelsen!
Er det noe jeg kan gjøre for deg? Ta en av oppgavene dine bort? <3

Monica Jensen sa...

Takk, du er snill du <3 Må nok gjøre alt selv, og mye er gjort allerede i løpet av kvelden. I morgen kan jeg nok puste mer ut igjen håper jeg :)

Ellers går jo vikariatet mitt ut på nyåret. Tanker om det kverner jo en del oppi hodet mitt også! :S

Camilla sa...

Hjelp der presset tårene på hos meg også.. Utrolig bra skrevet.. Kjenner meg igjen ja..! Er så utrolig vanskelig å ikke la stress og trøtthet gå utover humøret, som igjen går ut over de små... Vanskelig å være verdens beste mamma HELE tiden. :(

Véronique sa...

Trist å lese at vikariatet ditt går ut på nyåret :( Håper at du finner deg en ny jobb :)

Det er lov å ha vanskelige dager inni mellom :)

*trøsteklemmer*

Anonym sa...

dette kjenner jeg meg igjen. jeg har 3 små barn på 5år, 3år og på 1mnd.. og det er ikke lett.
klem fra sliten mamma på 26år.

Mamma til 2 prinsesser sa...

Utrolig bra skrevet, kjenner meg så igjen i følelsene du skriver om. er inne i en sånn periode selv med min 2 åring:( Det er vel kanskje her vi skulle hatt litt av guttas evner til å ta ting som de er, Ikke ha så dårlig samvittighet for alt. Trøst deg med at du er en super mamma 99% av tiden. Ingen kan være 100%!!!!

Elisabeth sa...

Jeg er en fast leser av bloggen din. Men nå var det en stund siden jeg hadde vært her inne. Og så fant jeg dette innlegget...synes det er veldig bra skrevet...i disse dager er det som om jeg skulle ha sagt det ordrett selv. (Har en gutt født okt-08 og en gutt på 5mnd). Takk for at du skriver om det. Gjør godt å lese at det ikke bare er meg;)