onsdag 23. november 2011

Nye utfordringer i hverdagen

Siden Teo kom til verden for tre år siden har vi møtt på veldig mange gode perioder og noen dårlige perioder. Altså, med det mener jeg perioder der han er litt ekstra trassig, testende, utfordrende.. Disse periodene har vært tøffe, for det er nye utfordringer som dukker opp, og jeg må lære meg å takle dem på best mulig måte. Som regel varer perioden rundt to uker, og så har vi igjen en lang god periode, der jeg har lært meg å takle han sine nye "stunts" veldig bra. Nå er vi i en litt tøff periode igjen, der jeg igjen føler meg litt rådvill...

Det som er nytt denne gangen er at perioden ikke inneholder trassig gutt som ligger på gulvet og sparker med armer og bein. Den inneholder heller ikke en gutt som nekter å legge seg om kvelden eller som vil starte dagen midt på natten. Ei heller en gutt som verken vil spise eller ha på klær. Denne gangen går det i konstant masing og sjefetendenser ut av en annen verden. Helst vil han ikke gjøre noenting selv. Han vil at mamma skal gjøre alt for han, om det så er å plukke opp sokken som ligger rett foran nesa på han. Får han det ikke som han vil begynner masingen..... Gud, da er det nesten så jeg begynner å blø fra øra :-)

Masing er nytt for meg. Teo har aldri vært en masegutt. Jeg takler masing veldig dårlig. Så akkurat her har vi en utfordring. Jeg vet at innen kort tid har vi funnet "vår vei", og jeg vil igjen føle at jeg har kontrollen, men akkurat nå klør jeg meg i huet og lurer på hvordan jeg skal gå fram for at han skal forstå meg - og omvendt!
Har jeg forresten nevnt at han er akkurat lik som alle andre gutter? Han er nemlig blind på begge øya han også! Samme hva det gjelder, så finner han det ikke. Pussig at jeg finner det med en gang jeg tar en titt der jeg ba han lete i utgangspunktet... ;-)

Dere må gjerne komme med deres erfaringer rundt dette, og ikke minst tips&råd om dere har noen på lager :-)

Så nå om dagen er jeg bittelitt sliten. Kombinasjonen svarte natta døgnet rundt og hakket mer krevende 3 åring enn hva jeg er vant til har nok den største skylden. Det var derfor en veldig trøtt mamma som løp ut og inn av sengen hundre ganger i natt for å tilfredstille lillegutt på naborommet sine behov. Veldig tidlig i morres endte han opp i sengen min. Tripp trapp tresko. Teo, meg og Nicklas. Vi sovnet fort, men etter kort tid våknet luringen og var utålmodig etter å få stå opp. Jeg var endelig langt inn i drømmeland og snorket som bare det, men våknet i det Teo og Nicklas listet seg ut av soverommet med dyna og puta under armen. Jeg gløttet med øynene og fikk beskjed om å sove videre. Da klokken ringte 1,5 time senere kom det en ferdig påkledd gutt inn på rommet, med et stort smil om munn. Han hadde hatt en super start på dagen med store kompisen sin! Da var mamma også klar for å smile, le og være med på morroa :-)

Jeg må skryte av den snille kjæresten min. Jeg forventer overhodet ikke at han skal ta på seg slike oppgaver. Han har virkelig nærmet seg Teo på rette måten og de har blitt gode venner. Han vet når han skal backe litt unna, og han vet også hvordan han skal kommunsiere med Teo. Det er ikke noe man skal ta som en selvfølge, for det og plutselig ha et lite barn å forholde seg til er nok nokså uvant. Han leser også mine behov og vil hjelpe meg når han ser jeg trenger det, uten at jeg trenger å spørre, og uten at jeg forventer den type hjelp fra han. Det er godt å ha en som kan ta litt vare på meg i hverdagen også. Og ingenting er bedre enn å se at kjæresten min og sønnen min kommer godt overens. Det er det aller viktigste!

2 kommentarer:

Anonym sa...

I suggest you to add a facebook like button!

Monica Jensen sa...

How do I do that? :)