mandag 12. desember 2011

Den dårlige samvittigheten

Jeg er ganske sikker på at jeg har skrevet om akkurat dette temaet før på bloggen, men det betyr ikke at jeg ikke kan nevne det igen ;-) Da jeg gikk gravid sa mamma til meg: "Når du blir mamma, vil du kjenne på den dårlige samvittigheten ganske ofte!" Da fnyste jeg av det. Lite visste jeg om at hun faktisk hadde rett..


Samvittigheten min er stor. Det er ekstremt lite som skal til for at jeg får dårlig samvittighet. Det kan føles veldig slitsomt til tider, for i de aller fleste tilfeller trenger jeg ikke banke opp meg selv på den måten jeg gjør. Vel, det er ikke lett å endre tankegangen sin på den måten. Så jeg regner med at jeg må leve et liv med dårlig samvittighet!

Ovenfor Teo vil jeg gjøre alt rett. Jeg vil at vi skal kose oss og ha det bra sammen. Mesteparten av tiden har vi det, men selvfølgelig møter vi på våre "kamper". Jeg tar ikke alle kampene, men jeg tar de jeg absolutt ser på som nødvendig å ta. Han er jo litt tøff i trynet om dagen, og han vil helst leke sjef, og sånn kan vi ikke ha det hjemme. Mye av det han sier kan være søtt nå, men om et halvt år er det plutselig ikke søtt lenger. Jeg vil ha en unge som andre enn meg selv også liker. Det kan dere kanskje kjenne dere igjen i ;-) Foreløpig er han godt likt av alle, den lille solstrålen min, men jeg er også klar over at visse ting kan bli drittunge-oppførsel med tiden. Derfor må det taes tak i !

Når man er i en periode der ordet nei blir brukt mer enn man egentlig ønsker fører det til dårlig samvittighet. Vi kan ha en dag der vi koser oss masse sammen, sånn som i går, men så er det en liten periode på dagen der han sutrer og maser og jeg føler ikke jeg gjør annet enn å være streng- da kan det være det jeg tenker på når kvelden kommer. Den ene timen med tull. Hvorfor gjør jeg det? Han storkoste seg jo ellers, fra morgen til kveld, og fikk masse kvalitetstid med mammaen sin. Hvorfor skal den ene timen være den jeg tenker på når kvelden kommer? Hvorfor skal den ene timen gi meg klump i magen?


Den klumpen har kommet med gjevne mellomrom siden den dagen Teo kom til verden. Jeg husker da Teo var et par uker gammel. Da fikk jeg dårlig samvittighet en dag fordi jeg vasket mens han var våken. Han lå fornøyd i krybben sin, sammen med kosekluten og dyna si. Lagde ikke en lyd. Han lå bare og lyttet til mammaen sin som stresset rundt for å få tatt julevasken. Fornøyd, god og mett. Etterpå kom klumpen i magen. Lillegutten min hadde ligget der alene, og jeg hadde prioritert vasking fremfor å dulle med han - noe jeg gjorde 22 timer ellers i døgnet. Asså.... Hva er greia? Det er litt latterlig :-)

Oppdragelse er ikke alltid bare bare, men det må til. Rutiner og faste rammer får han til å føle seg trygg. Han er tre år, selvom han er uenig med meg, skal ikke han få lov til å styre som han vil. Det har han ikke godt av. Det er innerst ikke det han ønsker. Så hvorfor har jeg dårlig samvittighet? Jeg vet jo at jeg gjør en god jobb med han. Jeg vet at han får alt han trenger i hverdagen og masse kjærlighet. Jeg vet at han er trygg på meg.

Teo: Mamma, nå er ikke du vennen min.
Meg: Vet du hva? Jeg trenger ikke være vennen din, jeg vil være mammaen din jeg!

Nettopp! Mamma! Vi trenger ikke være venner hele tiden. Vi trenger ikke være enige. Venner har han i barnehagen. Hjemme skal han ha en mamma som lærer, oppdrar og støtter. Akkurat slik jeg gjør. Er vi venner attpåtil er selvfølgelig det en god bonus, men i perioder må jeg bare innse at oppdragelsen må overskygge det andre, og det er faktisk det beste for han!


Vel, det var noen tanker fra meg - som gleder seg til å komme hjem fra jobb, hente luringen i barnehagen og bruke ettermiddagen min på han. Bare han :-) Så får vi håpe at ettermiddagen går med til kos, i stedet for trassig 3 åring og streng mamma som prøver for harde livet å få han til å forstå at jeg vil det som er best for han ;-) Når han blir pappa selv vil han forstå... En vakker dag!

4 kommentarer:

Sjefen sa...

Du er kjempe flink, har sagt det mange ganger før, og jeg kommer nok til å si det igjen!! Du er en strålende mor!! Ps: du er sykt deilig på det siste bildet i innlegget ;)

Monica Jensen sa...

Jeg liker deg jeg, kjæresten min<3

Hanne sa...

Fint innlegg vennen min <3

Monica Jensen sa...

Takk for det, søta <3