lørdag 10. desember 2011

Å svare tilbake

Den søte uskyldige gutten min har virkelig blitt tøff i trynet den siste tiden. Plutselig svarer han tilbake, det er innmari uvant. Den lille gutten som bare lå på ryggen og pludret og smilte omhverandre har begynt å svare tilbake og være kjapp i replikkene. Når ble han så stor?!

Nå om dagen vil han ikke sove. Han tøyer strikken så langt den lar seg tøye. Samme hva jeg sier til han så svarer han tilbake. Jeg får lyst til å rive av meg håret. Hver kveld får jeg høre at han ikke vil ha meg, at jeg ikke er vennen hans og at jeg ikke får lov å være med han hjem. Dette er ord som kommer fordi han ikke får viljen sin - å få være våken så lenge han ønsker!

Da grensen min er nådd lukker jeg døren til rommet hans. Tidligere har han forstått det da, at NÅ har mamma fått nok. NÅ er det natta. Sånn er det ikke lenger. Da døren går opp igjen fortsetter han kampen, om igjen og om igjen. Jeg begynner å tvile på meg selv. Hvordan skal jeg få han til å forstå? Hvordan skal jeg få han til å høre på meg?

I kveld har jeg vært innmari fortvilet. Det var godt å kunne lene meg inntil Nicklas og høre han si ordene: "Du må aldri tvile på deg selv som mamma, du gjør en kjempegod jobb!" Jeg spurte om råd. Han ga meg råd. Han er flink der, han er så fornuftig og ser på det hele fra utsiden. Han ser hva jeg kan gjøre annerledes, og han ser hva jeg gjør riktig. Når han ser det koker i topplokket mitt ber han meg roe meg ned. Jeg roer meg, og situasjonen blir litt lettere å takle. Jeg bør bli mer konsekvent, der er vi begge enige. Det er lettere sagt enn gjort i visse situasjoner, men med han i ryggen er det litt lettere. Etter å ha fulgt et par av Nicklas sine gode råd i kveld fikk jeg endelig høre "jeg elsker deg" fra Teo igjen. Det er ord som får meg til å forstå at jeg i det minste gjør noe rett ;-)

Ellers i kveld har disse "gullkornene" kommet ut av munnen til luringen:
- Hvis du tar bort brannstasjonen min, mamma, så kommer politiet og putter deg i fengsel.
Nicklas fulgte han også i seng et par ganger. Teo har fått et fint lite juletre på rommet sitt. De pratet om juletreet og at hvis han var snill så kom julenissen til å komme på besøk med gaver som han kunne legge under treet sitt. Det fungerte vel heller mot sin hensikt.. Teo svarte da med at han ville hvertfall ikke ha juletre på rommet sitt, for ingen julenisse skulle få lov å komme inn til han, så det kunne julenissen bare glemme! Heh!

Oppdragelsen er virkelig lett om dagen. Jada. Får ikke grå hår av dette!

Sånn ellers har vi hatt en veldig fin dag da, men mer om det i et eget innlegg ;-)

2 kommentarer:

Tonje sa...

Jeg må jo bare le, sånn håpløs "det er så godt å høre at det ikke bare er hos oss"-latter :p

det trues ivrig med politiet her, nesten daglig.. -NESTEN- så jeg har vurdert å la han ringe så han kan høre at de tar seg av helt andre saker enn mammaer som ikke vil servere sjokomelk på en tirsdag, liksom..

Monica Jensen sa...

Åh, GODT å høre at det ikke bare er her! Haha, de er jo litt søte også da ;)