tirsdag 17. januar 2012

Fru Lakenskrekk er immun mot kaffe

Du vet du har nådd en helt ny definisjon av lakenskrekk når du velger å skrubbe baderomsgulvet i stedet for å legge deg, når du allerede er grisetrøtt. Det var meg i går kveld. Teo tisset ut sengen sin i søvne, og da jeg allerede var i gang med skift av senger kom ånden over meg. Før jeg visste ordet av det satt jeg på alle fire på baderomsgulvet og vasket for harde livet. Det tok meg rett tilbake til siste del av svangerskapet. Da skrubbet jeg baderomsgulvet på daglig basis (true story). Bekkenløsning og 130 i hvilepuls var inget hinder når det kom til det å ha det rent. Baderomsgulvet kunne aldri bli for rent. Jeg drev nemlig med «bygging av rede», som det så fint heter. Tenk det, fødsel nærmer seg, og din største bekymring er at det skal være rent til babyen (som forøvrig bare sover, bæsjer og spiser) skal komme hjem. Man føler seg litt besatt da.. Jeg sto til og med opp midt på natten for å vaske baderomsgulvet. Og nei, jeg var ikke hektet på lukten av vaskemiddel. Jeg var hektet på melk. Melk og solfrokost. Det ble konsumert til alle de 17 måltidene jeg hadde i døgnet. Har ikke spist det siden – med god grunn!

Et par ganger har jeg lurt på hvordan i huleste sabeltann jeg klarte å legge på meg 20 kilo i løpet av de ni månedene. Så slår virkeligheten innover meg. Gjorde jeg egentlig noe annet enn å spise og sove? Jeg var sykmeldt. Hovedsakelig på grunn av bekkenløsning. Se for dere meg, høygravid. Svær som en ku. Så sto jeg opp på natten på jakt etter melk. Eller vaniljesaus. Egentlig på jakt etter alt som kunne ta knekken på halsbrannen. Deretter låste bekkenet seg, og der sto jeg da, klarte ikke bevege meg en cm engang. Da var det bare å rope på pappaen, som kunne BÆRE meg i seng. HAHA! For et syn! Nei, det er neimen ikke bare bare å gå gravid. Tipper jeg hadde de fleste plager man kan ha i et svangerskap. Minus oppkast. Da de andre hang over do og spøy, satt jeg og spiste. Og spiste. Og spiste :-)

Vel.. Rundt de tider hadde jeg alt annet enn lakenskrekk. Jeg nøyt hvert eneste sekund under den varme dyna, på tross av at søvnen ikke kvalifiserte til terningkast seks. Nå derimot må jeg lokkes i seng. Uansett hvor trøtt jeg er, må jeg lokkes i seng. De kveldene Nicklas ikke er hos meg, sender han meg melding om at «Fru lakenskrekk» må komme seg i seng. Og så klager jeg hver morgen over hvor trøtt jeg er. Pussig det der. I går var jeg garantert «den trøtteste personen i hele verden» (status på facebook). Samtlige sa seg uenige, og det frydet jeg meg litt over. Godt å vite at man ikke er den eneste som er den trøtteste i verden. Det er nemlig helt grusomt å være trøtt. I kveld skal jeg i seng tidlig. Hvertfall tidligERE. I kveld skal jeg være flink – i kveld også. Det er ikke sjelden (ca hver dag) jeg sier det til meg selv :-)

Dette innlegget er for øvrig basert på kun én ting – og det er at jeg er trøtt. Kaffe hjelper ikke engang! Jeg har blitt immun mot kaffe!!

Ingen kommentarer: