onsdag 18. januar 2012

Nattevåk, sa du?

Nå som sønnen min har bikket 3 årsalderen er det heldigvis ikke så ofte nattevåk er et problem lenger. Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har tidligere tasset i halvsøvne inn på naborommet for å hente vann, skifte bleie eller rett og slett bare måttet stryke i håret hans for at han skal finne roen igjen. Det høres kanskje ikke så slitsomt ut, men å bli dratt ut fra det man selv ser på som fryktelig dyrebar søvn kan virkelig oppleves som et lite helvete der og da. I need my sleep. Tipper de av dere som er foreldre kan kjenne dere igjen i de tankene.. ;-) Hvis ikke juger dere!


Vel, nå er det heldigvis slutt på sånt. Stort sett. Det det aldri er slutt på er sykdom. Spesielt på vinterstid. I natt holdt Teo det gående i flere timer. Han var tørst. Han ville stå opp. Han var sulten. Han hadde vondt i magen. Han måtte bæsje. Tålmodigheten min fikk tøyd seg til det lengste, og i det jeg kjente dragen våkne opp i meg beviste sønnen min at han virkelig hadde vondt i magen, stakkars. En form for omgangssyken slo til, og jeg som mor fikk kjenne på den dårlige samvittigheten fordi jeg fem minutter tidligere var hundre prosent sikker på at dette bare var lureri i håp om å slippe og sove.

Da han endelig sov var klokken kvart på seks. Tre kvarter senere ringte vekkerklokken min. 3 timer søvn til sammen på en natt er jo ikke å forakte det. Jeg føler søvnen min i natt besto av ett blunk! Jeg dro meg selv inn på badet og gjorde meg klar for jobb. Nicklas sa at han kunne være hjemme med Teo på formiddagen, slik at Teo fikk sovet ut og sett an formen sin. Det var gull for meg som nettopp har startet i ny jobb, og lett hadde følt meg litt dratt mellom jobb og sykdom (sønnen min kommer selvsagt først, men dere vet - det er aldri et passende tidspunkt å ha sykt barn). Etter at de viktigste gjøremålene var gjort tok jeg turen hjemover til to gutter som slappet av i sofaen med film på tv-en. Resten av dagen var mamma&Teo-dag, stille og rolig her hjemme :-)


Lille luring er fortsatt ikke 100% seg selv (det vil si; over alle hauger, kjappere enn en sprettball),  på tross av at han nettopp hang i rullgardinen på badet. Magen hans er derimot mye bedre. Jeg satser på at den kommende natten faktisk inneholder søvn, og at han er frisk og rask til barnehagen i morgen :-)

Så fort han har sovnet vet jeg om en mamma som skal kapitulere på sofaen. Den snille kjæresten min (som jeg ikke kan gjøre annet enn å skryte av) er på trening i hele kveld, og jeg kan snorke på sofaen i et par timer heelt for meg selv (kjenner jeg meg selv rett kommer energien snikende, den pleier som regel å gjøre det når jeg faktisk vet at jeg kan slappe av ;-))!


Ha en flott natt, tittere - med eller uten nattesøvn!

PS: Setter stor pris om dere vil gi deres stemme til meg på foreldremanualen. Scroll litt nedover på siden for å komme til min kategori. Hittil ligger jeg an til en 4'plass. To plasser dårligere enn i fjor. Det er faktisk en skandale. Hjelp meg oppover, så gjør dere meg glad :-)

2 kommentarer:

Silje... sa...

Han er så pen ,og et skikkelig fint smil :)

(gi bort hos meg)

Monica Jensen sa...

Koselig at du synes det :) jeg er selvfølgelig 110% enig ;)