mandag 30. januar 2012

Å være tilstede

Ofte når torsdagene kommer gleder jeg meg til én ettermiddag for meg selv. Om den så består av å sove på sofaen, shoppe med en venninne eller plage min kjære søster hjemme hos mamma. Det er den dagen i uken det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre. Ingen andre. Ikke noe ansvar etter klokken 16. Det er deilig!

Grunnen til at det er deilig er ganske enkel; jeg har det ikke sånn hver dag - heldigvis. Min hverdag består som regel av å hente i barnehagen, stresse til butikken, komme hjem å lage middag, se barnetv med Teo, plassere han i badekaret/dusjen, gjøre husarbeid, ordne han for sengen, lese bok og synge de tre faste nattasangene våres. Omtrent hver eneste dag.

Ofte etter jobb er jeg sliten. På tross av at jeg koser meg kan jeg se på det som et ork. Jeg gleder meg til å kollapse på sofaen når lille luring har sovnet. Spesielt den siste tiden har jeg følt det sånn. Formen har ikke vært topp, jeg har vært sliten, da er det lett å overse de tingene som betyr noe - de tingene som betyr mest. De små enkle hverdagsstundene med HAN som betyr aller mest!

I helgen fikk jeg virkelig kjenne på savnet. Eirik ville ha han en natt ekstra. De har godt av tid sammen de også, så jeg kunne ikke akkurat sette meg på bakbeina der. Savnet i går kveld var derimot stort. Å endelig få se han i dag etter jobb kan ikke beskrives som annet enn fantastisk. De små armene rundt halsen min, den fine småhese stemmen hans som roper med vill begeistring "mamma", en livlig gutt som forteller om helgen sin, den bløte hånden som kryper inn i min hånd, de myke sussene, den herlige latteren, vår egne humor, høre han si "jeg elsker deg", se gleden i blikket hans når jeg kryper inn under dyna hans for å lese bok for han...

...det slår alt. Sånne ettermiddager har jeg hver dag (bortsett fra torsdag;-)). Jeg er så heldig å få oppleve det hver dag etter jobb. Det er min hverdag, det desidert beste ved min hverdag. Det gjelder bare å puste ut og faktisk ta seg tid til å tenke over hvor dyrebar og herlig den tiden faktisk er. Gi seg selv en pause i hverdagsstresset til å nyte, føle og slappe av. Jeg fikk virkelig tid til å tenke over det i helgen, og takket være for det har Teo og jeg hatt en perfekt ettermiddag sammen. Vi har gjort de samme tingene vi alltid gjør, men i dag var jeg virkelig tilstede, slik jeg ønsker å være til enhver tid. Slik jeg skal være!

Han er sola mi. Lykken min. Jeg skal ikke tillate at hverdagsstresset tar overhånd og setter det/dem som virkelig betyr noe i skyggen igjen. Det har jeg nemlig følt at jeg har gjort den siste tiden, og det er ingen god følelse. Aldri igjen!

4 kommentarer:

Marthe sa...

Hvorfor setter du ikke opp middagsplan for en uke, og handler en dag i uka? Da slipper du jo å stresse innom butikken..

Monica Jensen sa...

Jeg handler 1-2 ganger i uka, så jeg gjør det på den måten. Men i stedet for å skrive at jeg stresser innom butikken en til to ganger i uken, formulerte jeg meg slik ;)

Jenny sa...

Du gjør en fantastisk jobb, Monica!
Godt skrevet, kjente meg godt igjen - sliter med dårlig samvittighet for å ikke alltid være 100% tilstede.

Men vi gjør en god jobb, selv om vi ikke føler det!

Klem fra meg <3

Monica Jensen sa...

Takk for søte ord, Jenny. Setter stor pris på det :) vet jeg gjør en veldig god "jobb" med han, det er bare litt lett å glemme de små tingene som egentlig betyr alt i en hektisk hverdag :) men nå har jeg fått tenkt mer over det, og da glemmer jeg nok ikke med det første :) herregud, skulle vist dere bilde av Teo sitt ansikt da han så at han hadde fått nytt racerbil sengesett. Priceless. Tenk å glede seg så mye over en så liten ting. Herlig :)) ha en fin kveld. Stor klem <3