torsdag 2. februar 2012

En søvnfull natt

Når man går konstant å anspenner seg fordi man har vondt, blir man fryktelig sliten - og vondere får man det igrunn også. Da er det godt at de nærmeste er så innmari snille mot deg, slik at det skal være litt lettere å være akkurat deg nå..

Lille luring sov hele natten i egen seng. Så den eneste som holdt meg våken i natt var meg selv ved et par anledninger da jeg prøvde iherdig å dunke hoftene mine på plass. Føles litt ut som de lever sitt eget liv om dagen. Hei ræva kropp!

Da morgenen kom så jeg forresten ca sånn ut. Ole Lukkøye har med å style håret mitt kraftig om natten. Her får jeg inn alle kanaler!

Deretter foreslo kjæresten at han skulle levere Teo i barnehagen slik at jeg fikk hvile frem til legetimen. Det var mer enn ok for Teo, så i det dem var sendt ut døren kunne jeg krype ned i fosterstilling igjen.

Etter et kvarter ringte Nicklas. Leveringen hadde gått fint. Han hadde til og med fått en stor hadetkos. Godkjent :-) Hønemoren meg kunne puste 100% lettet ut ;-)

Nå skal jeg videre til ultralyd. Få sett om spiralen har fest i magen min og kutter opp livmoren min i samme slengen (får da virkelig IKKE håpe det), eller om det skyldes behandlingen og at jeg rett og slett bare må leve med denne vonde kroppen (får da virkelig ikke håpe det)!

Ønsk meg lykke til :-)

3 kommentarer:

Véronique sa...

Masse lykke til :)

Astrid sa...

Lykke til! :)

Linn Therese sa...

Masse lykke til. Spent på hvordan det har gått. :)