torsdag 9. februar 2012

HELT ÆRLIG

Når formen ikke er helt på topp blir man vel kanskje litt vel selvsentrert. Man tenker mye på egne plager, og går inn i sin egen lille "synd på meg selv"-boble. Jeg vil ut av den boblen, jeg. Plager eller ei. 

I går ville Teo høre på "håndball"-sangen, som han kaller den. Han ville vise hvor flink han var til å danse. Jeg var ivrig etter å se han danse og gjorde det jeg kunne for å finne fram sangen jeg ikke husket navnet på. Til slutt måtte vi inn på et klipp fra en "gammel" håndballkamp for å høre sangen. Innen da hadde jeg glemt at han ville danse, og i stedet la jeg meg til og tittet på håndballklippet. Dansingen hans ble helt glemt.

I går tegnet han også en tegning til meg. Et spøkelse. Et fantastisk fint spøkelse. Han var så stolt av seg selv, og det samme var jeg. Men hva gjorde jeg mens han tegnet? Jeg lå på sofaen. Han satt der for seg selv, på kjøkkengulvet, og tegnet. 



Dette skal henges opp!

Nå er det en ny dag. Ny dag, nye muligheter. Den kommende helgen skal han til pappaen sin. I dag skal fokuset til mammaen hans være rettet mot han. Sent i barnehagen og tidlig hjem. Vi skal gjøre det han vil, så lenge det ikke innebærer at jeg må kaste han opp i luften, spille håndball eller rocke med rockeringen ;-) Vi skal gjøre typiske inne-aktiviteter. Sånne ting han plutselig har fått roen i kroppen til å drive med. Male, spille spill, drive med plastelina og sånn... :-)

Dagen skal bli fin. Jeg skal gjøre den fin. Synes synd på meg selv har jeg mer enn nok tid til å gjøre i ettermiddag når han har dratt videre til pappaen sin ;-)
Ha en fin torsdag, tittere!

Ingen kommentarer: