onsdag 15. februar 2012

Når man ikke klarer å slappe av

Jeg sov lite i natt. Jeg er selv sykmeldt. Jeg har en syk unge. Alt tilsier at jeg burde klare å lene meg godt tilbake i sofaen og slappe av. Det høres ganske enkelt ut, eller hva? Vel, ikke for meg. Jeg har seriøse problemer med å slappe av. Jeg klarer det rett og slett ikke!


Jeg var sykmeldt i seks måneder da jeg gikk gravid med Teo. Bekkenet mitt kranglet og ga meg gangsperre så det holdt. Jeg var sykmeldt for å slappe av. Hva gjorde jeg? Jeg lå på alle fire og vasket gulvet daglig. Hver kveld lå jeg rett ut på sofaen med store smerter. Lærte jeg? Neh, jeg kan jo egentlig ikke skryte på meg det! Det er meg og gullfisken, her glemmes ting fort..

Nå kjenner jeg litt på det samme. Jeg klarer ikke å gå hjemme en hel dag uten å ha støvradaren min konstant . I dag har jeg vasket hele leiligheten. Rom for rom, med pause mellom hvert rom, der jeg har ligget rett ut på sofaen på grunn av ryggvondt. Jeg slapper med andre ord bedre av om jeg er utenfor hjemmets fire vegger! Så var det bare det å kunne sitte mer enn en halvtime av gangen uten å føle at ryggen står i fyr og flammer da....

I morgen satser jeg på en frisk liten tass. I såfall skal jeg på treningssenteret. Nå er det sagt, så no way back. Jeg gleder meg som en liten unge, her jeg rastløs sitter og rister i sofaen. Jeg skal ikke presse meg selv, men jeg skal bli svett - samme faen hva jeg gjør! Jeg trenger å få ut litt frustrasjon, for ja, det samler seg opp en del frustrasjon når man går dag etter dag hjemme og føler at kroppen er udugelig og at man selv er minst like udugelig! Er Teo syk får jeg eventuelt vurdere å løpe på veggen gjentatte ganger. Svett blir jeg i det minste :-)

Ellers har vi hatt en veldig koselig dag, på tross av sykdom. Vi har kanskje ikke gjort så innmari mye, men vi har vært sammen og vi har kosa masse i sofakroken. Akkurat sånn man skal gjøre når man ikke er i form! Eneste fordelen med sykt barn er at han plutselig har roen til å kose med mammaen sin ;-)


Nå er det middagslaging, og deretter vurderer jeg å kle på oss begge masse klær og gå en liten tur. Jeg kjenner at rastløsheten og behovet etter å se andre mennesker begynner å bygge seg rimelig greit opp :-) .....Men igjen, så bor jeg i Tomter. Det er begrenset hvor mange mennesker man ser her!

2 kommentarer:

Véronique sa...

God bedring til dere begge :)

Monica Jensen sa...

tusen takk,snupp<3